Vinne The Argument
- Kategori: Kolonner
Som PCB-formann får Najam Sethi nasjonalister og motstandere til å spise ordene deres
Najam Sethi, leder av Pakistan Cricket Board (PCB), fortalte en pressekonferanse 21. august i Lahore at en World XI-turné vil bli arrangert i Pakistan i september etterfulgt av et kort besøk av Sri Lanka for en T20-kamp i oktober, og en T20-serie mot Vestindia en måned senere. Dette vil sette en stopper for Pakistans åtte år lange eksil fra internasjonal cricket hjemme.
Pakistans kontroversielle sekulære journalist, Sethi, har hjulpet Pakistan med å slå India i ODI-verdensmesterskapet i England i år. Beat India-delen er relevant fordi han for mange år siden ble dratt fra huset sitt for å være en venn av India og anklaget for forræderi av Nawaz Sharif-regjeringen. De fleste cricketveteraner har støttet hans utnevnelse som PCB-formann. Dette er ingen meningsforandring fordi cricketpolitikk i Pakistan – håndtert av lav-IQ TV-reportere med usigelig vulgaritet – har holdt tritt med den viscerale debatten om landets nasjonalisme.
Sethi organiserte med suksess T20 Pakistan Super League i De forente arabiske emirater og pleiet en ny mengde unge spillere – mens han tjente store penger for PCB – som la India lavt i England. Mange misliker denne suksessen, men den avsatte statsministeren Nawaz Sharif, som satte ham i PCB, har vunnet en argumentasjon der alle andre argumenter ved Høyesterett ikke har klart å overbevise.
Sethi er pragmatisk og ikke full av nasjonalismens vin som hans forgjenger ved PCB, Zaka Ashraf, som tok på seg Indias tre store monopol på spillet og pisket på TV og sa at han heroisk hadde isolert Pakistan i cricket. Senere, mens han solte seg i medieros, kritiserte han Sethi for å ha trukket til India. Han må spise ordene sine nå som Pakistan har slått India. Men Sethis virkelige mål er en Pakistan-India-serie som vil være den største pengebegivenheten i crickethistorien bortsett fra å lette bilaterale spenninger.
Hvis du er sekulær i din tenkning og kritiserer Pakistan for militær overlegenhet, kan du havne i mye trøbbel, kanskje bli drept gjennom ikke-statlige aktører. Sethi begynte å publisere bøker i 1978 og kom på feil side av militærstyret til general/president Zia ved å publisere From Jinnah to Zia av tidligere sjefsjef i Pakistan, Muhammad Munir. Det faktum at Sethi hadde vært en opprører i sine salatdager og prøvde å få til en revolusjon i Balochistan - som han satt i fengsel for - gikk ikke i hans favør. Han forsterket sin skyld ved å opprette The Friday Times (TFT) i 1989, et år etter at general Zia ble drept, et ukeblad som fortsetter å spre det som noen anser som sekulær gift mot ideologien til Pakistan.
Nawaz Sharifs grunn til å gi ham PCB for å kjøre var en sekulær samvittighetshandling som skilte ham fra gudfaren hans, general Zia, og drev ham til å observere Holi med kafir-hindusamfunnet. Det var kompensasjon for det han hadde gjort mot Sethi for å ha dratt til India og kritisert måten Pakistan ble drevet på. I 1999 skrev The Committee to Protect Journalists til Pakistan: CPJ er opprørt over helgens arrestasjon av veteranjournalisten Najam Sethi, grunnlegger og redaktør av den engelskspråklige ukeavisen The Friday Times. Han vant 1999 International Press Freedom Award fra CPJ og 2009 World Association of Newspapers 'Golden Pen of Freedom Award.
TFT ga aldri opp å karikere Nawaz Sharifs måte å snakke engelsk på i en baksidespalte av Sethis kone Jugnu Mohsin, sjefredaktøren for magasinet. Hennes andre spalte Im the Dim som etterligner Imran Khan, kunne ha fått Khan til å anklage Sethi – som midlertidig sjefsminister i Punjab – for å fastsette valget i 2013 til fordel for Nawaz Sharif. Sethi fikk deretter Punjab-guvernør Salmaan Taseers Daily Times-avis til å gå i Lahore, og gjenopplivet tradisjonen med en pluralistisk fortid som Pakistan ikke lenger ønsket å eie. Han stønner og setter sin trosbekjennelse i et nøtteskall: Tragedien er at det ikke er mange kjøpere for ideen min om å være pakistaner der det ikke er rom for religionspolitikk eller enestående religiøs identitet.
I TFTs 22. januar 2016-utgave redaksjonerte han: Etablissementets avslag på å snakke realistisk med India undergraver dets legitimasjon og evne til å forhandle realistisk med Washington og Kabul. Omtrent den samme holdningen understreker den svekkende spenningen i forholdet til folkevalgte sivile ledere hjemme. Det er bemerkelsesverdig at forsøk på å revidere ekstern politikk og etablere intern politisk nøytralitet etter hvert skifte av høykommando ved GHQ alltid har blitt ødelagt ved alteret for et ubøyelig institusjonelt syn på begge fronter.