Hvorfor India trenger en flyktninglov

Sasmit Patra skriver: En bærekraftig flyktningpolitikk er et nødvendig skritt for å intelligent styre befolkningsbevegelser og sikre åpenhet og forutsigbarhet i våre administrative handlinger.

Gjennom årene har flyktninger bidratt betydelig til Indias økonomi – så vel som kulturelt. Produksjons-, bil-, detaljhandel-, gjestfrihets- og matindustrien bærer de positive preg av deres bestrebelser.

Hvert år blir millioner av mennesker tvunget til å forlate hjemmene sine på jakt etter tryggere steder å gjenoppbygge livene sine. I følge FN ble over 82,4 millioner mennesker tvunget til å forlate hjemmene sine i 2020 og mer enn 20 millioner av dem er flyktninger. Over 200 000 av disse flyktningene er for tiden i India.

Gjennom sin historie har India vært vertskap for mennesker som har flyktet fra krig, konflikt og forfølgelse mange ganger - zoroastriere fra Iran, srilankere på 1980-tallet eller afghanere under forskjellige bølger av fordrivelse, inkludert den nåværende. Landet har også erfaring med å rehabilitere partisjonsflyktninger.

Å ta imot flyktninger ligger i kjernen av Indias sekulære, åndelige og kulturelle verdier. India har deltatt i 49 fredsbevarende oppdrag, der mer enn 195 000 soldater og et betydelig antall politipersonell hjalp FN og internasjonale frivillige organisasjoner i konfliktfylte land. Paradokset med at et så innbydende land ikke har sitt eget hjemmelagde nasjonale flyktningrammeverk, krever derfor en ny vurdering.

Intervensjoner på flyktninghjelp i India har i stor grad vært avhengig av midlertidige politikker og administrative beslutninger. Følgelig, mens noen grupper av flyktninger har nytt godt av helhetlig støtte og løsninger, har andre falt på etterskudd. Uansett hensynet til flyktninger som søker et fristed – økonomisk, demografisk, sikkerhet eller politisk – har India vært flinke til å håndtere komplikasjoner som er et resultat av slike situasjoner. Likevel har vi ikke kodifisert våre intervensjoner i asylhåndtering, slik at de kan vises globalt. Mens vi roser vår økonomiske fremgang og prestasjoner innen kommunikasjon, produksjon og på den industrielle arenaen, la oss ikke glemme suksessen vår med å beskytte de som er tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Slik inkludering handler like mye om rettighetene til disse flyktningene som våre forpliktelser.

Gjennom årene har flyktninger bidratt betydelig til Indias økonomi – så vel som kulturelt. Produksjons-, bil-, detaljhandel-, gjestfrihets- og matindustrien bærer de positive preg av deres bestrebelser.

En bærekraftig flyktningpolitikk er et nødvendig skritt for å intelligent styre befolkningsbevegelser og sikre åpenhet og forutsigbarhet i våre administrative handlinger. Behandling av flyktninger må få den samme oppmerksomheten som andre menneskerettighetsspørsmål får – dette er i samsvar med den konstitusjonelle vektleggingen av rettsstaten. Dette er også et viktig nasjonalt sikkerhetshensyn som ikke kan henvises til en byråkratisk øvelse slik det er nå. En nasjonal lov om flyktninghåndtering vil være i tråd med Indias lederrolle i regionen og blant utviklingsland. De administrative gevinstene ved en standardisert mekanisme for fastsettelse og behandling av flyktningstatus vil være enorme.

Lovverket vil også klargjøre rollene til ulike instanser – statlige, rettslige, FN – som er involvert i flyktningbeskyttelse, og fastsette prosedyrene for koordinering mellom dem. Det vil også bidra til å unngå friksjon mellom vertslandet og opprinnelseslandet. Andre stater vil anerkjenne grepet om å gi asyl som en fredelig, humanitær og juridisk handling, og ikke en vilkårlig politisk gest. Det vil også gi en plattform for dialog om ansvarsdeling og hjelpe søket etter varige løsninger på de grunnleggende årsakene til et flyktningproblem.

Noen vil kanskje hevde at India fortsetter å ta den humanitære tilnærmingen til flyktninger, til tross for sine sikkerhetsproblemer og befolkningsrelaterte problemer. Fraværet av en nasjonal lov for å styre flyktninger har ikke skapt noen alvorlig hindring for å takle varierte flyktningstrømmer. Ånden og innholdet i internasjonale konvensjoner om emnet har blitt respektert gjennom utøvende så vel som rettslig intervensjon. Landet har derfor på en eller annen måte utviklet en intuitiv eller praktisk balanse mellom menneskerettigheter og humanitære forpliktelser på den ene siden og sikkerhet og nasjonale interesser på den andre.

En flyktninglov kan avklare dette avviket ytterligere. Selv om domstolene har opprettholdt visse rettigheter for flyktninger, må det bli større klarhet om hvilken beskyttelse de har krav på. Tiden er derfor inne for en nasjonal lov som spesifiserer rettighetene og pliktene til flyktninger og staten, og prosedyren som skal følges ved håndtering av flyktninger i India.

Noen vil kanskje også hevde at selv om India ønsker å ta imot flyktninger, har vi kanskje ikke alltid råd til det. Historisk har imidlertid det å ta imot flyktninger ikke handlet om kostnader, men muligheter. Hadde ikke India tatt imot tidligere flyktninger, hvorav mange er blomstrende forretningsmenn i dag, kunne nasjonen ha tapt. Å ta imot flyktninger innebærer generelt en initial investering av offentlige midler. Når flyktninger begynner å jobbe, kan denne investeringen høste utbytte. Flyktninger kan fylle hull i arbeidsmarkedet eller starte handel som skaper rikdom og bidrar til å forbedre internasjonal handel og investeringer. Takket være deres mangfoldige erfaringer bringer flyktninger med seg nye konsepter, teknologier og innovative ideer. Men deres evne til å bidra til økonomien er også betinget av politikk, lover og institusjoner i vertslandet. Noen land gir førstehjelp til flyktninger, hvoretter de forventes å klare seg selv. Noen få land har behandlet flyktninger som veldedighetssaker. Å finne den rette balansen mellom de to er hva en nasjonal flyktninglov kan bidra til å oppnå.

Loven bør skille mellom ulike kategorier av flyktninger og migranter og tildele hver en relevant form for beskyttelse – den bør forutse sekundære bevegelser og beskytte de mest sårbare. Progressive stater og økonomiske kraftsentre som India, med tradisjonell erfaring og verdier, kan tjene som katalysatorer for global humanitær aksjon og asylhåndtering. Den nåværende globale flyktningkrisen og økonomiske kriser gir India en mulighet til å bedre kalibrere sin asylhåndtering ved å vedta en nasjonal flyktninglov.

Denne spalten dukket første gang opp i den trykte utgaven 6. oktober 2021 under tittelen ‘The case for a refugee law’. Forfatteren er en Rajya Sabha MP fra BJD