Enten man er imot Hindutva eller støtter den, er det viktig å lytte til den andre siden

Rajni Bakshi skriver: Det som egentlig står på spill er drømmen om det 21. århundres India som et åpent samfunn der ubetinget og lik rett til liv, verdighet og ytringsfrihet leves så levende at alle autoritære tendenser og hatbaserte agendaer blir maktesløse.

Motstanden mot Hindutva er også drevet av angst over systemiske endringer. (Illustrasjon av C R Sasikumar)

En internasjonal konferanse, Dismantling Global Hindutva, som skal holdes i USA den andre uken i september, har utløst en proteststorm. Konferansens nettside viser at den er sponset av avdelinger i dusinvis av ledende amerikanske universiteter med akademikere og aktivister, fra India og andre steder, planlagt som foredragsholdere.

Konferansens plakat viser den spikerfjernende siden av en hammer som plukker ut safranfargede bilder av det som tydeligvis er ment å være representasjoner av RSS-arbeidere. Forutsigbart surrer sosiale medier av raseriet til Hindutva-forkjempere mens motstandere av Hindutva utsteder oppfordringer til solidaritet med arrangementet. I en så høyt ladet atmosfære er det viktig å bruke den gyldne regelen for konfliktløsning. Nemlig at begge sider lytter dypt for å tyde bekymringen, det vonde, angsten bak den andres klage eller agitasjon.

Kan hver side anvende prinsippet om purva paksha - for å forstå og representere motstanderens syn med full integritet og autentisitet? I forsøket på å gjøre dette vil jeg ikke skildre den ytterste kanten av noen av sidene, men det jeg forstår er dens kjerneelementer.

La oss starte med forkjempere for hindutva, for hvem hinduisme og hindutva nå er utskiftbare termer. De ser på hinduismen, den tredje største religionen i verden når det gjelder befolkning, som truet i en verden med aggressiv proselytisering av kristne og muslimer. Det er misnøye med at India med hinduistisk flertall ikke er et hinduistisk rashtra, når det er mange offisielt kristne og muslimske nasjoner. I tillegg, både i teorien og i praksis, blir indisk sekularisme oppfattet å ha privilegerte minoriteter på bekostning av hinduer.

Hindutva blir derfor sett på som en nødvendig politisk ideologi for å sikre fremtiden for hinduer – muligens ved å gjøre India formelt til en hinduistisk nasjon. Noen omfavner de militante modusene til Hindutva fordi det er et selvbilde av hinduer som å ha vært passive for lenge og ikke i tilstrekkelig grad adressere ulike typer fornærmelser og krenkelser, enten det er i fjern fortid eller nå. Fra dette perspektivet blir oppfordringen til Dismanting Global Hindutva sett på som en åpen trussel. Konferanseplakaten oppleves dermed som en fornærmelse.

La oss nå se på bekymringene og bekymringene til de som er imot Hindutva. I hovedsak er denne opposisjonen forankret i opplevelsen av India som en multikulturell, multireligiøs nasjon med en synkretisk kultur å være stolt av. Forpliktelse til denne rike kulturarven av respekt og rom for alle trosretninger, er nedfelt i Indias grunnlov.

Motstanden mot Hindutva har forsterket seg på grunn av den synlige økningen i sosial, verbal og fysisk vold mot mennesker som enten er ikke-hinduer og/eller er motstandere av Hindutva. Bortsett fra tilfeldige angrep på enkeltpersoner, har fire ledende intellektuelle - Narendra Dhabolkar, MM Kalburgi, Govind Pansare og Gauri Lankesh - blitt drept av noen talsmenn for Hindutva. Selv om lignende leiemordere ikke kunne nå ham, den eminente forfatteren og skuespilleren, var avdøde Girish Karnad på toppen av en dødsliste som ble avdekket av politiet. De som bærer støyten av årvåken vold i Hindutvas navn finner ingen trøst i å bli fortalt at andre religioner er eller har vært langt mer voldelige og undertrykkende. Eller at dette er randelementer som ikke representerer egentlig Hindutva.

Motstanden mot Hindutva er også drevet av angst over systemiske endringer. Nye lover i flere stater gjør det vanskelig eller umulig for tverrreligiøse par å gifte seg. Ødeleggelse av tilbedelsessteder for å hevne historiske lovbrudd verdsettes. Fysiske angrep på mennesker på grunn av hva de spiser, eller av andre grunner som anses å være anti-hinduistiske eller anti-nasjonale, tolereres.

Mange som er dypt engstelige for disse trendene, praktiserer hinduer som ser på hindutva som en ideologi som er dypt i motsetning til essensen av hinduismen som en åndelig tradisjon. Så de er motstandere av polarisering, innsnevring av identiteter og hat uansett grunnlag.

Dette er settet med mennesker som har mest å tape på grunn av enhver innsats som rammer inn Hindutva i binære eller mekaniske termer – slik konferanseplakaten gjør. Det som utspiller seg i det indiske samfunnet nå er en kompleks og flerdimensjonal sosial-politisk og psykologisk prosess som har organiske røtter som Hindutva forfekter befrukter flittig for å intensivere polarisering.

Derfor hjelper enhver ytterligere innsnevring og skjerping av identiteter, enten på linje med religion eller politisk ideologi, kreftene til Hindutva til å undergrave hinduismen som en åpen kultur, en metafysikk, for å fremme en nasjonalisme som er definert i konkurranse med forskjellige andre.

Konferansen, men utilsiktet, kunne vekke frykten til de hinduene som lener seg mot Hindutva, hovedsakelig på grunn av uløst usikkerhet. Dette er svært uheldig fordi timens behov er å åpne rom der vi alle kan være mer selvsikkert selvkritiske og introspektive. De som lener seg mot Hindutva må utforske hvordan angsten deres kan bearbeides og sublimeres kreativt og ikke-voldelig. Motsatt må de av oss som er imot Hindutva finne måter å bekrefte og gjenopprette den indiske etosen til sarva dharma sambhav ved å ikke behandle forkjempere for Hindutva som vår andre, som en motstander som skal elimineres.

Vi er virkelig midt i en stor og epokelig kamp for Indias fremtid og hva det vil si å være hindu. Men å se denne utfordringen bare som en konkurranse mellom ideologier er å falle for et lokkemiddel. Hvorfor ikke heller fokusere på det som virkelig står på spill – drømmen om det 21. århundres India som et åpent samfunn der ubetinget og lik rett til liv, verdighet og ytringsfrihet leves så levende at alle autoritære tendenser og hatbaserte agendaer blir maktesløse .

Denne spalten dukket først opp i den trykte utgaven 3. september 2021 under tittelen ‘Den gylne regel: Begge sider lytter’. Bakshi er forfatter og grunnlegger av nettplattformen Ahimsa Conversations.