Amerikanske grep tyder på at de vil at Iran skal betale en pris før avtalen med det gjenopplives

Vestlige beslutningstakere og analytikere ignorerer at den opprinnelige synden med å introdusere atomvåpen i Vest-Asia ble begått av Israel med fransk hjelp og amerikansk medvirken.

Joe Biden-administrasjonen har sterkt signalisert at USA vil returnere til JCPOA først når de andre bekymringene angående Iran er tilfredsstilt. (Fil)

Selv om USA nylig har indikert at de er villig til å delta i samtaler med Iran i et multilateralt forum sponset av EU for å gå tilbake til Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), har de også gjentatt krav som kan få avtalen til å gjenopplives nesten umulig.

For det første har Washington insistert på at problemet bør knyttes til at Iran vender tilbake til full overholdelse av avtalens grenser før USA kan vurdere å oppheve sanksjoner pålagt av Donald Trump-administrasjonen. De europeiske partene i JCPOA har også dreid mot det amerikanske synet ettersom det iranske atomlageret og anrikningsevnen har vokst. Iran overskred JCPOA-grensene for nivået av urananriking og lagring av anriket uran fra mai 2019 etter å ha ventet i et år på at de europeiske underskriverne skulle overtale USA til å gå tilbake til avtalen og fjerne sanksjoner.

For det andre, i uttalelser fra utenriksminister Antony Blinken og andre tjenestemenn, har Joe Biden-administrasjonen sterkt signalisert at USA vil returnere til JCPOA først når deres andre bekymringer angående Iran er tilfredsstilt. Disse inkluderer å tøyle Irans økende missilkapasitet og snu banen til dens regionalpolitikk som oppfattes som uheldig mot amerikanske interesser og de vestasiatiske allierte. Spesielt vil USA at Iran skal begrense sin støtte til grupper som Hizbollah, som de anser som terrorister, og sin fortsatte støtte til Assad-regimet.

Begge disse kravene er basert på den merkelige logikken at Iran, som var i samsvar med JCPOA i et helt år etter den amerikanske tilbaketrekningen i mai 2018, skulle bli pålagt å betale prisen for USAs tilbakevending til avtalen. Dette til tross for at Iran har vedtatt en inkrementell strategi for å overskride grensene pålagt av JCPOA som enkelt kan reverseres når USA går tilbake til den opprinnelige avtalen. Den iranske ledelsen har tydelig indikert at Teheran ville gjøre det når sanksjonene som ble pålagt av Trump er opphevet.

Samtidig har Iran erklært flere ganger at det er totalt uakseptabelt å knytte uvedkommende saker, som dets ballistiske missilprogram og dets regionale politikk, til JCPOA. Kommentatorer glemmer ofte at Barack Obama-administrasjonen i sine forhandlinger med Teheran opprinnelig hadde forsøkt å knytte disse problemene til signeringen av JCPOA, men innså til slutt at dette ville gjøre en avtale umulig. De konkluderte med at i fravær av en avtale, ville det iranske atomprogrammet gå videre og ende med at enten Teheran skaffet seg fullverdig våpenkapasitet eller en stor brann i Vest-Asia som kan gjøre regionen ødelagt og amerikansk politikk i filler.

De amerikanske kravene og de europeiske maktenes tilslutning til dem er basert på det bisarre resonnementet om at den parten som fulgte avtalen må betale prisen for at overløperen skal komme tilbake for å overholde den.

USA-EU-tilnærmingen ignorerer også den historiske konteksten som det iranske atomprogrammet er innebygd i. Det tas ikke hensyn til faktorene som førte til at Teheran lanserte sitt atomvåpenprogram i utgangspunktet.

Etter revolusjonen hadde Ayatollah Khomeini uttalt i usikre ordelag at Iran ikke vil utvikle noen masseødeleggelsesvåpen da en slik handling ville være uislamsk. Iran holdt fast ved denne politikken langt inn i Iran-Irak-krigen og begynte å revurdere saken først da det ble kjent at Saddam Hussein utviklet atomvåpen. Man bør ikke glemme at USA støttet Irak på mer enn én måte under krigen - ga det såkalte landbrukskreditter for å hjelpe til med å kjøpe våpen fra Russland og Frankrike, samt ga satellittbilder angående iranske troppeplasseringer når tidevannet hadde snudd. Teherans gunst. Derfor var USA også ansvarlig for å gi Iran motivet for å utvikle atomvåpen.

Til slutt ignorerer vestlige beslutningstakere og analytikere at den opprinnelige synden med å introdusere atomvåpen i Vest-Asia ble begått av Israel med fransk hjelp og amerikansk medvirken. Det er derfor dumdristig å anta at atomspredning i Vest-Asia kan stoppes så lenge Israel fortsetter å ha atomvåpenkapasitet. Iransk innsats for å utvikle atomvåpen kan ikke skilles fra denne virkeligheten. Å innse dette faktum ville være begynnelsen på visdom for beslutningstakere og analytikere som arbeider med Vest-Asia.

Denne artikkelen dukket først opp i den trykte utgaven 1. mars 2021 under tittelen «Return of the Renegade». Forfatteren er University Distinguished Professor Emeritus of International Relations, Michigan State University