Under været, 24/7, 365 dager

Dr K Sathi Devi skriver: Nylig har monsunene blitt svært uregelmessige, noe som gjør jobben med værvarsling vanskeligere. Selv værmønstre har gjennomgått store endringer.

Vannlogging ved Pul Prahladpur etter regnet i New Delhi (Express Photo: Tashi Tobgyal)

Skrevet av Dr K Sathi Devi

Jeg elsker monsunene og har gode barndomsminner fra mange regnværsdager fra mine oppvekstår i Kerala. I det siste har imidlertid monsunene blitt svært uberegnelige, noe som gjør jobben med værvarsling vanskeligere. Selv værmønstre har gjennomgått store endringer. For eksempel ser man nå intense nedbørsmengder over et lite geografisk område under monsuner, og dette nye mønsteret er svært vanskelig å forutsi.

Jeg begynte i India Meteorological Department i 1992, og i løpet av mine nesten tre tiår med tjeneste har jeg sett IMDs voksende radarnettverk, automatiske værstasjoner, forbedring av værmodeller og satellittavledede produkter, økning i bruken av satellitt- og havdata – alt som har bidratt til å finpusse avdelingens prognoser. IMD har også begynt å bruke en rekke verktøy for prognosespredning, inkludert egne mobilapplikasjoner som Mausam, Umang, Damini, Meghdoot. Avdelingen er nå aktiv på sosiale medieplattformer som Twitter, YouTube og Facebook også.

En indisk prognosemakers kalender har fire deler - mars til mai (hetebølger og sykloner); juni til september (regn og flom); oktober til desember (sykloner og regn); og til slutt, januar-februar (kalde bølger). Vi har vakt 24/7, 365 dager i året.

Allmennheten blir nå mer bevisst på virkningen av været og enkel tilgang til prognoser via telefoner har hjulpet. Kravet har fått IMD til å gi innvirkningsbaserte prognoser som informerer folk i en region om hvordan en værhendelse vil påvirke dem. Det er også en økende etterspørsel etter prognoser fra spesifikke sektorer som landbruk, katastrofehåndtering, kraft, energi, og de ønsker alle raske, skreddersydde prognoser nå.

En nøyaktig prognose er direkte knyttet til kunnskap om dagens atmosfæriske og oseaniske forhold. Ved National Weather Forecasting Centre overvåker vi konstant skyene, atmosfæren og de enorme havene for å trekke slutninger fra det. Det er en stor samarbeidsinnsats.

Hver dag klokken 10.30 deltar jeg på et møte med IMD-forskere fra hele landet over en videokonferanse. Møtet varer i omtrent to timer og vi diskuterer forrige dags vær, studerer dagens forhold og overflatedataregistreringer. Deretter identifiserer vi trender og gir til slutt prognoser for neste dag.

I 2016 ble jeg postet til New Delhi, og siden den gang har vinteren blitt min favorittårstid. I de andre månedene har hovedstaden ekstreme værforhold.

Etter å ha tjenestegjort lenge i Mumbai, har jeg levende minner fra syndfloden i juli 2005. Det var en fryktelig dag. Selv om jeg var tilknyttet havprognoseavdelingen og kontoret mitt var i Colaba, hvor det ikke hadde regnet mye, ble Mumbais forstadsområder oversvømmet. Jeg husker jeg så på radarbildene, der det var kontinuerlige indikasjoner på ekstremt mye nedbør.

Slike hendelser har vært økende de siste årene, og det er svært vanskelig å forutsi dem. Det er derfor vi utsteder 'Nowcast'-advarsler for ekstreme værforhold via SMS.

En prognosemakers jobb er en høytrykksjobb. Ved mange anledninger må vi hele tiden holde øye med syklonene under utvikling eller spore skybevegelser langt utover kontortiden, sent på natt. Sykloner er tøffe, og holder oss på tå hev. Vi må alltid være på vakt.

Å studere værmodeller, samhandle med kolleger over hele landet og trekke ut prognoser holder meg veldig opptatt gjennom dagen, og ofte har jeg veldig lite tid for meg selv. Presset går på meg noen ganger. Men jeg mediterer, hører på musikk, leser, lader opp og melder meg igjen på jobb dagen etter.

Forfatteren leder IMDs National Weather Forecasting Center (NWFC)

Som fortalt til Anjali Marar