Snakker på mitt eget språk

En flerspråklig og flerkulturell verden vil kun være mulig ved å styrke individuelle morsmål.

Snakker på mitt eget språkVi må bevare den flerkulturelle naturen til vår verden, og den beste måten å gjøre det på er å bevare alle dens språk og også berike dem.(Illustrasjon: C R Sasikumar)

For 19 år siden, i november 1999, utropte Generalkonferansen til Unesco 21. februar som den internasjonale morsmålsdagen for å falle sammen med språkdagsbevegelsen i Bangladesh. Opprinnelsen til denne markeringen ligger i omfattende protester fra det bengalsktalende flertallet i regionen, da kjent som Øst-Pakistan, mot Pakistans regjerings språkpolitikk. Urdu var det eneste nasjonale språket i Pakistan under denne politikken. Disse protestene nådde et crescendo 21. februar 1952, da studenter ved University of Dhaka og andre politiske aktivister trosset loven. Mange demonstranter ble drept. Uroen fortsatte til 29. februar 1956, da bengali ble anerkjent som det andre offisielle språket i Pakistan. 21. februar markeres hvert år i Bangladesh som språkbevegelsens dag eller Shohid Dibosh (martyrdagene).

I sin melding på den 19. internasjonale morsmålsdagen minner Unescos generaldirektør oss om at et språk er langt mer enn et kommunikasjonsmiddel; det er selve betingelsen for vår menneskelighet. Våre verdier, vår tro og vår identitet er innebygd i den. Språk er helt klart et emosjonelt tema fordi det er innebygd i vårt sosiale liv. Det gjør oss i stand til å kommunisere våre følelser og ideer. Det fremmer gruppeidentitet og brorskap. Vanligvis uttrykker vi tankene våre mye bedre på morsmålet vårt. Det har vist seg at barn lærer bedre, spesielt på barnetrinnet, hvis de blir undervist på morsmålet.

Språk er sammenvevd med identitet og er derfor et omstridt spørsmål. Bevaring av språk har uunngåelig vært knyttet til bevaring av en kultur så vel som kunstnerisk og intellektuell arv. Mange språkgrupper følte seg sårbare under kolonitiden, og mange fortsetter å gjøre det i den globaliserte tiden. Ved å merke seg at et av verdens språk forsvinner annenhver uke, oppfordrer FNs generalforsamlings resolusjon av 16. mai 2007 alle land til å fremme bevaring og beskyttelse av alle språk som brukes av verdens folk. Den samme resolusjonen utropte 2008 som det internasjonale språkåret for å fremme enhet i mangfold og internasjonal forståelse, gjennom flerspråklighet og multikulturalisme.

Vi må bevare den flerkulturelle naturen til vår verden, og den beste måten å gjøre det på er å bevare alle dens språk og også berike dem. La meg huske Gandhijis ord: Jeg vil ikke at huset mitt skal være innmurt på alle sider og vinduene mine skal være stappet. Jeg vil at kulturene i alle land skal blåses rundt i huset mitt så fritt som mulig. Men jeg nekter å bli blåst av føttene mine av noen.

India har alltid trodd på mangfold og pluralitet. Den har respektert alle språk. Men siden språk og kultur er sammenvevd, er det et absolutt behov for å styrke urfolksspråkene, inkludert de som snakkes av de mange stammegruppene i landet vårt.

Som FN har bemerket, er språk grunnleggende for kommunikasjon av alle slag, og det er kommunikasjon som gjør endring og utvikling mulig i det menneskelige samfunn. Å bruke – eller ikke bruke – visse språk i dag kan åpne en dør, eller lukke den, for store deler av samfunnet i mange deler av verden. Språket er livsnerven til en kultur og definerer på en måte det større sosiale miljøet. Det spiller en viktig rolle ikke bare i kommunikasjon, men også i å knytte bånd mellom mennesker som snakker samme tunge. Det gir en kollektiv identitet til mennesker og utgjør en vesentlig del av deres kulturelle verdier.

Aforismer i et språk, som går fra generasjon til generasjon, avslører skikkene, praksisene og verdiene til dets høyttalere. Mens årets tema er Språklig mangfold og flerspråklighet teller for bærekraftig utvikling, var temaet som ligger meg nært på hjertet – en jeg har tatt til orde for lenge – temaet for den internasjonale morsmålsdagen i 2012: Morsmålsundervisning og inkluderende utdanning.

India er en mosaikk av forskjellige språk og kulturer. Mens et flertall av indianerne snakker hindi, som kan beskrives som landets lingua franca, er telugu og bengali de andre utbredte språkene i India. Tamil er kanskje et av de eldste språkene i verden. Flere andre språk snakkes over hele landet. Hver av dem har en rik språklig tradisjon og representerer rikdommen til dialekten i regionen der den snakkes.

Det viktigste er imidlertid å fremme bruken av morsmålet. Et barn kan forstå kunnskap bedre på morsmålet sitt sammenlignet med alle andre språk. Et barn vil også være i stand til å kommunisere og artikulere tankene sine effektivt på sitt morsmål. Jeg har understreket behovet for at alle statlige myndigheter gjør morsmål til et obligatorisk fag i skolen. Jeg er glad for at Andhra Pradesh og Telangana har bestemt seg for å gjøre Telugu til et obligatorisk fag til mellomfag fra det kommende studieåret. Noen andre stater har også gjort morsmål til et obligatorisk fag i skolen, og jeg håper resten vil følge etter snart. Andre språk kan også undervises for å fremme mangfold, flerspråklighet og inkludering.

Storskala promotering av morsmål er den beste måten å øke leseferdigheten i India utover dagens nivå på 74 prosent. Med sterk språkkompetanse på morsmålet vil en elev kunne lære andre språk raskere og kan bli en sann polyglot i en flerkulturell, globalisert verden.

Etter britisk styre ble engelsk et svært populært undervisningsmedium i landets utdanningsinstitusjoner. Det ble lenkespråket i landet og brukes i regjeringskontorer og andre steder. Dessverre er det mange mennesker, spesielt byutdannede og de som har fått utdanning i eliteinstitusjoner, som føler det infra grave å snakke eller lese og skrive på morsmålet. Denne uønskede trenden må snus.

Over hele verden er folk ikke bare stolte av å snakke på morsmålet sitt, men prøver også å forplante dem. Jeg samhandler regelmessig med utenlandske hederspersoner som foretrekker å snakke på morsmålet sitt selv om de behersker engelsk. Ulike statsoverhoder, for eksempel fra Russland, Frankrike, Sveits, Kina, Tyskland og Iran, bruker sine nasjonale språk. Dette er rett og slett fordi de er stolte av språkene sine. De bruker språket for å hevde sin nasjonale identitet.

La meg hilse på deg i anledning den internasjonale morsmålsdagen og oppfordre alle borgere i landet vårt til å lære morsmålet sitt godt og også bli flytende i så mange språk i verden som de kan. La oss styrke våre språklige og kulturelle røtter ved å få barna våre til å lære morsmålet først og gradvis introdusere dem til andre språk. En flerspråklig og flerkulturell verden vil kun være mulig ved å styrke individuelle morsmål.

Hvert tre i denne enorme frukthagen av verdensspråk må ha sterke røtter, vakre blomster og frukt. Vi må ha et utdanningssystem som inkluderer morsmål, en forlagsindustri som oppmuntrer til publisering på indisk språk, og et internettregime som tillater kommunikasjon og overføring av kunnskap på forskjellige indiske språk. Individualitet og pluralitet kan og må gå hånd i hånd. Det har vært den essensielle indiske visjonen. Det er den samme visjonen som kan gjøre oss i stand til å være ekte indianere så vel som globale borgere på samme tid.