Retten til å bli stående alene

Personvern handler ikke bare om Aadhaar eller databeskyttelse; det handler om å la folk ta frie valg

I et samfunn der voksne ikke nødvendigvis utøver de fleste av disse valgene av egen fri vilje (enten på grunn av familie-, kaste- eller samfunnspress), er det naturlig at selve begrepet privatliv virker uforståelig. (representativt)

Det første du må vite når du snakker om personvern i India er at et flertall av befolkningen ikke alltid forstår hva det betyr. Det er til tider forvekslet med skam. Det er også forvirret med følelsene vi føler når vi gjør noe som ikke oppfyller våre standarder eller vår følelse av hva som er rett. Moderne indiske språk ser ikke ut til å ha et eksakt ord som fanger betydningen av privatliv; de er vanligvis en variant av ordene for isolasjon, intimitet eller hemmelighold, som igjen antyder en konseptuell forvirring. Dette forklarer reaksjonene til mange som lurer på hva som er problemet med personvern, fordi de uansett ikke har noe å skjule for myndighetene.

Personvern handler imidlertid ikke bare om å skjule noe eller holde det hemmelig. Det er i sin kjerne retten til å bli stående alene. Det betyr ikke at man trekker seg ut av samfunnet. Det er en forventning om at samfunnet ikke vil blande seg inn i valgene som tas av personen så lenge de ikke skader andre. Det betyr at ens rett til å spise hva man enn velger, retten til å drikke det man velger, retten til å elske og gifte seg med den man velger, til å ha på seg det man velger, blant annet er rettigheter som staten ikke kan blande seg inn i.

I et samfunn der voksne ikke nødvendigvis utøver de fleste av disse valgene av egen fri vilje (enten på grunn av familie-, kaste- eller samfunnspress), er det naturlig at selve begrepet privatliv virker uforståelig. Hvis du har vokst opp i et samfunn der alt du gjør er diktert av noen andre, og kostnadene ved ulydighet er høye, høres det ut som fantasi å ha friheten til å velge hva du vil i slike viktige saker. Men det er også en vanlig misforståelse at de ikke-bemidlede i India ikke vet eller bryr seg om personvernet. Millioner av menn og kvinner presser seg daglig tilbake mot det undertrykkende grepet deres familier og lokalsamfunn har, og kjemper for friheten til å ta egne valg. De har kanskje ikke det rette ordet for det, men de skaper rom for seg selv til å utøve retten til privatliv.

Det er i denne sammenhengen man må forstå høringene i Høyesterett om retten til privatliv. Selv om benken med ni dommere har blitt konstituert for å avgjøre om det er en grunnleggende rett til personvern som er beskyttet under Grunnloven i den spesifikke konteksten av Aadhaar-saken, har personvern mange flere dimensjoner enn bare databeskyttelse eller overvåking fra statens side. En grunnleggende rett til privatliv, nedfelt og beskyttet i Grunnloven, vil bety at alle personer har rett til å bli latt alene av staten med mindre slikt inntrenging er nødvendig av en rettferdig, rimelig og rettferdig lov.

Benken med ni dommere var nødvendig i utgangspunktet fordi selv om flere dommer har slått fast at det er fellesrettslig rett til privatliv (hevdet mot andre individer og enheter), var det tvil om hvorvidt en slik rett kunne kreves mot regjeringen. Det er klart at grunnloven ikke bruker ordet personvern, ellers ville vi ikke ha disse høringene. Hvor får da retten til privatliv en plass i Grunnloven?

For å svare at det er nødvendig å gå dypt inn i hva som menes med en grunnleggende rettighet. I kjernen kan slike rettigheter sies å være linjene som trekkes av Grunnloven som setter grenser for regjeringens handlinger. Slike grenser innebærer nødvendigvis, har saksbehandlernes advokater hevdet, at Grunnloven garanterer at individer har rett til å bli overlatt alene av staten i saker som individuelle velger. De har hevdet at de tidligere avgjørelsene i MP Sharma v Satish Chandra (1954) og Kharak Singh v State of UP (1962) ble gjengitt basert på en snever og pedantisk tolkning av grunnleggende rettigheter - en tilnærming som har blitt forkastet av Høyesterett siden 1970-tallet.

Unionsregjeringen har hevdet at den ikke mener at retten til privatliv er en grunnleggende rettighet beskyttet under Grunnloven. Riksadvokat K.K. Venugopal har hevdet at selv om retten til privatliv kan beskyttes som en fellesrettslig rettighet eller et element av den som en del av en annen grunnleggende rettighet, i seg selv, kan den ikke i seg selv garanteres som en grunnleggende rettighet. Argumentene til unionsregjeringen og delstatsregjeringene som støtter det har vært basert på en originalistisk tolkning av grunnloven - at opphavsmennene aldri hadde til hensikt at personvern skulle være en grunnleggende rettighet tilgjengelig for innbyggerne. Gitt Høyesteretts nylige tilnærming hvor det ikke har vært nølende med å fravike den snevre tolkningen av Grunnloven når situasjonen krever det (som utnevnelse av dommere), kanskje denne tilnærmingen ikke finner mye rettslig fordel.

Langt mer bekymringsfullt er argumentet om at personvernet kun er forbeholdt de velstående og eliten, og å beskytte det gjennom lover og juridiske institusjoner kan stå i veien for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette misforstår ikke bare hva retten til privatliv betyr, men underspiller dens rolle i å la individer ta frie valg. Det er et argument for en paternalistisk og patriarkalsk stat som vet hva som er bra for deg og som ikke lar deg ta dine egne valg. Den kolliderer også med etosen til en begrenset regjering nedfelt i Grunnloven.

En benk med ni dommere i Høyesterett som mener at grunnloven garanterer rett til privatliv, vil imidlertid bare avgjøre ett spørsmål - at det er en rett til privatliv garantert mot statlig inngripen. I hvilken grad denne retten kan gjøres gjeldende og under hvilke omstendigheter staten kan tillates å trenge inn, vil måtte avgjøres fra sak til sak. Rettens dom kan på det meste skissere de prinsippene som ligger til grunn for rettslig prøving, men det kan ikke forventes å gi svar for enhver påregnelig situasjon.

Uansett den endelige dommen, vil implikasjonene gå langt utover bare Aadhar-ordningen og loven. Loven fastsatt av Høyesterett om personvern kan påvirke utviklingen av loven som regulerer reproduktive rettigheter, homofiles rettigheter, biffforbud, forbud, blant en rekke andre spørsmål som den indiske staten og samfunnet sliter med.