Paris-malen

I forkant av toppmøtet har India igjen blitt siktet som en spoiler. Den må stå på sitt til slutten.

klimasamtaler, paris, paris klimasamtaler, parissamtaler, frankrike, frankrike klimasamtaler, parisangrep, nyheter om angrep fra Paris, nyheter i Paris, nyheter om Frankrike, verdensnyheterStatsminister Narendra Modi.

Den 21. konferansen for partene til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), COP 21, samles i Paris, og et stort antall stats-/regjeringsledere, inkludert statsminister Narendra Modi, forventes å delta. Det er håp om at dette siste klimatoppmøtet vil unngå fiaskoen og frustrasjonen fra det tidligere toppmøtet i København i 2009. De forsamlede verdenslederne burde kunne applaudere et vellykket resultat 11. desember, konferansens siste dag, med unntak av uforutsette fastlåste problemer i noen uavklarte problemer. Det er enighet om at det avtalte resultatet vil inkludere de frivillige løftene om klimaendringer som allerede er gitt av partene i form av tiltenkte nasjonalt fastsatte bidrag (INDCs), som deretter vil bli gjenstand for periodisk internasjonal gjennomgang, men uten straff for ikke- oppnåelse. Å sette baren så lavt betyr et minst fellesnevnerresultat som alle kan leve med. Det er en annen sak at løftene samlet sett ikke stemmer overens med omfanget og det haster med trusselen som utgjøres av globale klimaendringer.

Men det er uavklarte problemer som kan avspore toppmøtet. Det er også nye elementer som legges på bordet, noe som kan komplisere saken. Det er spørsmålet om utfallets juridiske karakter. Siden løftene er frivillige og ikke underlagt internasjonale overholdelsesprosedyrer, vil den enkleste og mest åpenbare utveien være å vedta resultatet som en COP-beslutning under UNFCCC. Eller man kan ha et utfall som er juridisk bindende, men ikke selve løftene eller anmeldelsen. Den juridiske forpliktelsen vil være at partene skal avgi løfter og utsette dem for gjennomgang med bestemte og periodiske intervaller. Resultatet vil dermed utgjøre en juridisk mal for fremtidige tiltak mot klimaendringer.

Alternativt kan det være et juridisk bindende utfall der selve løftene også blir juridisk bindende, og underlagt streng internasjonal etterlevelse. Det er imidlertid usannsynlig at dette vil gi konsensus, siden det ville bety å omstøte den frivillige karakteren til pante- og revisjonssystemet.

Hvis et juridisk bindende resultat vurderes, må utviklingsland som India være svært forsiktige med å vurdere implikasjonene for det eksisterende UNFCCC. Hvis en ny traktat er under forutsetning, vil den erstatte eller erstatte UNFCCC? Vil den nye juridiske malen ugyldiggjøre prinsippene og bestemmelsene i UNFCCC, spesielt prinsippet om differensiering mellom utviklede og utviklingsland? Vil malen fortsette å gi like stor prioritet til tilpasning, som avbøtende? Vil gjennomgangsprosessen også se på ytelse med hensyn til levering av finans og teknologi til utviklingsland? Dette er alle kritiske spørsmål fra Indias og andre utviklingsland.

Vi bør absolutt presse på for et sterkt resultat. Dette vil være i Indias langsiktige interesser. Samtidig bør utfallet være en juridisk mal som ikke er svakere eller mer utvannet enn UNFCCC med hensyn til sentrale prinsipper, spesielt prinsippet om rettferdighet. Det må ikke bli et resultat som konverterer utviklingslandenes rettigheter, nedfelt i UNFCCC, til forpliktelser i stedet.

En ny juridisk mal som fjerner UNFCCC er det den utviklede verden ønsker, uten differensiering mellom utviklede og utviklingsland. Disse landene ønsker å fokusere på dagens utslipp, og ignorerer historiske utslipp. De neglisjerer utfordringen med tilpasning selv mens utviklingsland allerede betaler en høy pris, ved å måtte håndtere de negative konsekvensene av klimaendringer som allerede finner sted. De ønsker ikke å oppfylle sine UNFCCC-forpliktelser om økonomiske ressurser eller teknologioverføring. Det beskjedne målet på 100 milliarder dollar i klimafinansiering som er lovet innen 2020, anslås å være nær realisering ved å slå sammen utenlandsk utviklingshjelp så vel som kommersielle finansstrømmer. Hvis dette forsøket lykkes, vil dette bli den nye malen for fremtidige klimarelaterte handlinger. UNFCCC vil bli kastet i søppelbøtta.

Det er rapporter som tyder på at en avtale om å begrense og redusere bruken av kull vil være et av initiativene som kan komme på bordet i Paris. I sine kommentarer til Financial Times sa USAs utenriksminister John Kerry at Indias trekk for å utvide innenlandsk kullbruk ikke var i den retningen vi burde bevege oss i. Alt dette er veldig bra for et land som har store mengder billig skifergass som kan erstatte kull, men India har ikke den luksusen. Videre, selv om andelen kullbasert kraft i USA har gått ned de siste årene, er den fortsatt langt foran den totale kullbaserte termiske kraftkapasiteten i India. Et internasjonalt regime som begrenser bruken av kull til makt vil sette en stor begrensning på Indias økonomiske utsikter og bør avvises.

Forhandlingene i Paris vil kreve sterke nerver fra den indiske delegasjonen. Jeg sier dette fordi de vestlige landene allerede er tilbake til sitt gamle spill med å målrette India som en spoiler, en obstruksjonist eller, mildere sagt, som en utfordring, slik Kerry gjorde nylig. Dette har vi sett før.

India er målrettet på grunn av dets evne til å forklare søsterutviklingsland de negative implikasjonene av det den utviklede verden foreslår og mobilisere motstand mot slike forsøk. Står vi i veien, blir vi pillet. Vær forberedt på overskrifter som, India blokkerer konsensus i Paris eller India spiller spoiler i Paris. Det er en vanskelig utfordring foran oss, og jeg håper vi står på vårt. Mye har gått tapt gjennom slitasje i de tidligere forhandlingsrundene. Det er mer som står på spill i dag, for hva som enn avtales som malen i Paris vil avgjøre balansen mellom rettigheter og forpliktelser ved fremtidige forhandlingsrunder.