Pandemien er en mulighet til å kritisk undersøke utdanningssystemet vårt – og endre det til det bedre

Forhåpentligvis vil debatten om kansellering av styreeksamener hjelpe oss med å identifisere hull i systemet og lære oss hvordan vi kan gjøre det mer rettferdig og robust

På en skole i New Delhi (Express Photo: Amit Mehra, File)

Vi trenger ingen utdanning, vi trenger ingen tankekontroll, alt i alt har vi blitt murstein i en teknisk vegg

Med unnskyldninger til Pink Floyd

Det siste året har vært et vannskille når det gjelder livene til barna våre. Hver gang jeg hører voksne snakke om sine vanskeligheter og utfordringer, lurer jeg på om de innser hvordan barnet deres, og mer enn ungdommen, klarer å takle det. Forskjellen er fenomenal ettersom det emosjonelle kompasset til barnet fortsatt utvikler seg.

Et barns liv er ikke en pakkeløsning. Den har i seg lydene severdigheter, farger, dufter og opplevelser fra oppvekstårene. Hvert år er en milepæl i læring. Den fortsatte usikkerheten, fremmedgjøringen fra normaliteten, mangelen på sanntidsforbindelser med jevnaldrende, voksnes kvelertak på barnas liv har blitt forsterket av at læreverdenen har snudd opp ned.

Produktivitetspotensialet til en hel generasjon er redusert. Offentlig ramaskrik, underskriftskampanjer fra elever og foreldre, PIL-er og legers meninger om toppen har skapt intens angst og press, noe som har resultert i kansellering av Class X Boards og utsettelse av Class XII Board. Dette ble fulgt av en umiddelbar tilbakeslag, med de samme spillerne som protesterte mot avgjørelsen. Systemet vårt er ikke bygget for å håndtere nedleggelser av utdanning, kanselleringer og utsettelser – det er en klar indikasjon på vår svært konkurransedyktige holdning som portvakter for belønning og straff.

Det er en større tragedie som utspiller seg utover styreeksamenene for de 25 000 skolene som er tilknyttet CBSE. Det er på tide at vi, lærere og beslutningstakere, innser effekten av skolenedleggelse på mer enn 1,5 millioner skoler over hele landet: Læringsgap har påvirket de mest sårbare og marginaliserte barna over hele landet. Millioner av dem har ikke hatt tilgang til læring på grunn av mangel på enheter, tilkobling eller lærerstøtte. Hvordan skal de takle et eksamenssystem de ikke er forberedt på? For en stor gruppe studenter på universitets- og skolenivå har netteksamen vist seg å være en katastrofe. Eksamener med høy innsats krever tilkobling, sikkerhet og proctoring som er fraværende.

Allerede før pandemien var det forsøk på å rekalibrere systemer som har blitt fullstendig utdaterte. Dette er en mulighet til å reimagine og modernisere læring. Det er ingen tid å miste fordi det ikke er noen sikkerhet om hvordan situasjonen vil være i mars 2022. Vi kan ikke som et land gå fra en læringskrise til en annen ved å bruke kansellering eller utsettelse av eksamener – de er bare verktøy for ettergivelse.

Barna som skal gi brettene i år har måttet lære mye. Ofte på egenhånd. De har blitt lært opp i et drakonisk system til å knekke og bestå eksamener i stedet for å lære for læringens skyld. Hvis et nytt system for vurdering skal utformes, kan det ikke gjelde for den nåværende batchen, men må innføres for ett eller to partier i etterkant.

Vi må finne vurderingsmidler som er rettferdige, robuste og fjerner avhengighet av timeplanlagte eksamener. Å endre hvordan vi transaksjonerer innhold i klasserom og setter inn spørsmål som oppmuntrer en student til å tenke, krever en kompetansebasert læringstilnærming som er integrert i systemet. Kreativitet og evnen til å være robust vil være de mest etterspurte ferdighetene. De kan ikke fastslås når vi miner barnas sinn i tre timer for å få forutsigbare resultater.

Det må være en bro mellom høyere utdanningsinstitusjoner og skoler for å sikre en sømløs bevegelse inn i tertiær læring. Papirer for opptak til universitets- og faglige eksamener må gjennomgås og tilbakestilles for å passe inn i dette århundrets nye læring.

Millioner av barn kan forbli uten murstein-og-mørtel-skoler i en stund fremover. Virtuelle læreplaner kan fokusere utelukkende på leseferdighet og regneferdighet i stedet for å engasjere seg i det erfaringsmessige. De oppmuntrer kanskje ikke til undersøkelsesbasert læring, integrering av kunst og idrett, og integrering av sosial og emosjonell læring i læreplanen.

Metoden for eksamen må tas opp igjen sammen med innholdet i klasseromslæring. Vi må sette i gang en integrert læreplan som gjør elevene i stand til å møte sin usikre fremtid med fantasi, kreativitet og mål, og oppmuntrer dem til å bevege seg mot individuell og kollektiv velvære.

Leksjonsplanene i hvert klasserom fra barnehage til klasse XII bør veves på en måte som understreker visse nøkkelbehov: Tverrgående kompetanser, kulturell kompetanse, samhandling og selvutfoldelse, fokus på å ta vare på seg selv og håndtere dagliglivets krav. Å skape kompetanse innen både teknologi og arbeid og bygge kompetanse som kreves for fremtiden bør være ledende prinsipp for slike planer. Vurderingsrubrikkene må være helhetlige på tvers av fag. Et system med moderert lærervurdering gjennom hele semesteret vil skape et annet klima, og gi elevene insentiv til å fortsette å jobbe gjennom eventuelle forstyrrelser i skolegangen.

Hva betyr pandemien for utdanning på lang sikt? Det er en mulighet til å dekonstruere den nasjonale utdanningspolitikken på grasrotnivå og urbant nivå. NCERT, National Institute of Educational Planning and Administration og andre byråer har jobbet med lærebøker og læringsprotokoller for å sette i gang prosessen. Slike innsats krever større haster.

For å trives i en globalisert verden ved å bruke ferdigheter fra det 21. århundre, må læring sees på som en vei for å oppnå velvære og lykke og skape muligheter for å bidra til menneskeheten. Eleven vil få stemmen sin først når læringen beveger seg fra det kontekstuelle til det konseptuelle.

Forhåpentligvis har debatten om kansellering og utsettelse av styreeksamenene hjulpet oss til å ta et kritisk blikk på ulikheten i systemene våre og motivert beslutningstakere og lærere til å bygge et mer rettferdig og motstandsdyktig utdanningssystem for fremtiden – den fremtiden er allerede her.

Denne spalten dukket først opp i den trykte utgaven 17. april 2021 under tittelen «Don't waste the pandemic». Forfatteren er rektor, Springdales School, Pusa Road, Delhi.