Pandemi aksentuerer utfordringer for global orden. Nye rammer må til, India må være regelformende

Syed Akbaruddin skriver: Selv mens Guterres’ apokalyptiske ryttere har sprunget rundt, har FN-systemet vært savnet i aksjon, bortsett fra i utkanten. Bortsett fra nedstigningen til en skytsengel, er den nåværende multilaterale ordenen som Guterres presiderer i store problemer.

UNSG oppfordrer til dialog mellom India og PakistanMangelen på global tillit blant stater har stupt til det verste siden andre verdenskrig. (Kilde: Reuters)

Den lærde FNs generalsekretær, Antonio Guterres, er en fullkommen diplomat som er ansett for å ha øret til bakken. Men lite visste han at den bibelske analogien til de fire ryttere av Apocalypse som han uttalte den 22. januar som de viktigste globale utfordringene i FNs 75-årsjubileum, ville bli overveldet av en uforutsett svart svanebegivenhet – koronakrisen.

Midtveis i året er det ikke geopolitiske spenninger, klimakrise, global mistillit eller den mørke siden av den digitale verden – de fire sakene som generalsekretær Guterres listet opp som primære trusler – som vanlige mennesker ser på som deres viktigste opptatthet. Utfordringene ryttere utgjør har foreløpig blitt overskygget av den uberkrisen som den svarte svanen skapte. 2020 vil gå ned som året for koronakrisen.

Forsiktig planlegging for dagen etter krever imidlertid en vurdering av hvor de langsiktige eksistensielle truslene står. Selv mens FN forbereder sitt 75-årsjubileum, blir ryttere tøylet og låst inne i stallen? Er det noen som sliter med bittet og ønsker å løpe?

Forestillingen om at pandemien ikke har vært dårlig for miljøet er utbredt. I april gikk de daglige karbonutslippene ned med 17 prosent sammenlignet med i fjor. Nye data i juni indikerer at de er 5 prosent lavere enn på samme tidspunkt i 2019, noe som indikerer en spurt. Fallet i utslipp i 2020 – anslått til å være om lag 8 prosent lavere enn i fjor – vil bare sette oss på sporet til der vi bør være, hvis vi skal nå Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 C. Trusselen fra klimaendringer, selv om de løfter hodet igjen, har blitt begrenset. Rytteren hvis trussel er eksistensiell har gitt oss en lengre levetid, for nå.

Cyberspace har vært en digital redningsmann under koronakrisen. Konstans av virtuell kommunikasjon forbedret gjennom ulike tjenester, nye apper, utvidet dekning har vært nøkkelen til forbedret virtuelle liv for millioner ved å øke mulighetene for å jobbe hjemmefra, videochat-tilkobling og online levering av varer. Selskaper som behendig har brukt cyberspace har hatt størst fremgang. Amazon ruver over alle andre med en netto kapitalgevinst på over 400 milliarder dollar i 2020.

Imidlertid er det en voksende tankegang om at mørke sideproblemer er sannsynlige. En økning i cyberkriminalitet og cybersvindel er forventet, om ikke det allerede. Logikken er at bruken av cyberspace har utvidet seg uten tilsvarende vekst i sikkerhetsfunksjoner. En artikkel av Steven McBride i magasinet Forbes i mai spådde at koronakrisen praktisk talt garanterer at vi vil se det største nettangrepet noensinne i løpet av de neste seks månedene. Flere andre lager også alvorlige anslag om en forestående cyber Pearl Harbour. Denne rytteren lurer i skyggene og et utbrudd kan ikke utelukkes.

Forekomster av aksentuering av geopolitiske spenninger under koronakrisen er godt dokumentert. Forholdet mellom USA og Kina var allerede forverret, skyldspillet over viruset har forverret det. Kinas frekke oppførsel i saker knyttet til Taiwan, Hong Kong, Australia, Sør-Kinahavet og grensen mellom India og Kina har bidratt til geopolitikkens brennbare tilstand. At det ikke er noen henvendelse til de involverte reflekterer over den dårlige tilstanden til globale styringsmekanismer. Sjelden har verden sett så mangel på internasjonalt samarbeid siden andre verdenskrig. Oppløsningen av den globale infrastrukturen av institusjoner og partnerskap som har blitt bygget siden andre verdenskrig er sterk. Rytteren som indikerer en økning i geopolitiske spenninger, traver rundt.

Mangelen på global tillit blant stater har stupt til det verste siden andre verdenskrig. EU som hyller en stadig tettere union har ikke vært et pent bilde. Da de ble møtt med mangel på koronakrise, reagerte nesten alle EU-stater på nasjonalt nivå. Globalt, på en gang, begrenset mer enn 70 prosent av verdens innfartshavner – luft, sjø og land – reiser. I følge en Global Trade Alert-studie blokkerte nesten 90 regjeringer eksporten av medisinsk utstyr mens 29 begrenset mateksporten.

I mange regioner hvor samarbeidet plutselig blomstret er det rivalisering og harde følelser mellom mennesker der det ikke har vært noen grenser i det hele tatt. For eksempel Norden. Norge åpnet sine grenser for resten fra regionen bar Sverige, på grunn av smittefrekvensen.

Mangel på tillit påvirker også diversifiserte forsyningskjeder. Koronakrisen driver et skifte fra effektivitet til selvforsyning. Japan betaler selskaper for å flytte fabrikker fra Kina. President Emmanuel Macron har lovet full uavhengighet for Frankrike i viktige medisinske forsyninger innen utgangen av året. Statsminister Modi har bedt om selvtillit og å være vokal for lokalbefolkningen i India. I USA har støtten til Buy American benchmarks for offentlige helseutgifter økende støtte fra to partier. Land forbereder seg på individuelt gjenoppretting når krisen går over. Denne rytteren galopperer.

Generalsekretær Guterres har kanskje ikke målt hastigheten som ryttere vil øke tempoet med, men fikk trendene riktig. Men som underbygget Guterres sin prognose var at disse truslene utenfor grensene best adresseres av multilaterale organer. Dessverre, selv mens Guterres’ apokalyptiske ryttere har sprunget rundt, har FN-systemet vært savnet i aksjon, bortsett fra i utkanten. Bortsett fra nedstigningen til en skytsengel, er den nåværende multilaterale ordenen som Guterres presiderer i store problemer.

Den siste gangen tanken på den multilaterale ordenen ble sementert var på et tidspunkt da India ikke selvstendig deltok i tankeprosessen. Det resulterte i at vi ble begrenset til kategorien herskertakere i 75 år og teller. Utfordringer som overskrider grenser er av kardinal betydning for Indias velvære. Det er derfor på tide å konseptualisere, konkret, veier for å adressere dem. Dette vil måtte inkludere at vi ser for oss den nye ordren og Indias egen rolle i den, samt hvem våre partnere i denne satsingen skal være. Andre jobber allerede med spilleplanene sine. Her og nå er viktig. Så også, ser utover horisonten. Hvis vi ønsker å være regelformere i stedet for å være regeltakere, må vi begynne å samarbeide med planene for endring. Det er aldri for tidlig å planlegge for fremtiden.

Denne artikkelen dukket først opp i den trykte utgaven 2. juli 2020 under tittelen Horsemen of Apocalypse. Forfatteren trakk seg fra den indiske utenrikstjenesten i april som Indias faste representant ved FN.