En negativ stemme, et positivt resultat

Å be velgerne om å avgi stemme både for og mot kandidater kan løse systemiske feil i det indiske demokratiet

én nasjon ett valg, samtidige valg, felles velgerliste, valg India, valg til statlige sentrumsregjeringer, Modi én nasjon én valg, narendra Modi, PMO utforsker velgerliste, indiske ekspressnyheterResultatet av byavstemninger til 56 forsamlingsseter i 11 stater vil bli erklært 10. november.

(Skrevet av Arvind Patil og Sundeep Bedi)

Før vi legger ut på reisen for å redesigne valgsystemet vårt og omdefinere demokratiet, la oss referere til Madras High Court-dommen. Madras HC har beordret at systemet med negativ karakter skal avskaffes fra konkurrerende eksamener. Dommer R Mahadevan bemerket at systemet ville ta motet fra studenter. Bestillingen ble levert på en begjæring inngitt i 2013 av en student som ikke kunne kvalifisere seg til IIT-JEE. Denne ordren er relatert til den utbredte praksisen med negativ merking i et system for studentevaluering synonymt med utvelgelse til IITs, IIMs, NITIE og medisinske høyskoler.

For de som er uinnvidde på måter og midler for å komme inn på prestisjefylte høyskoler og universiteter eller få seg en administrativ tjenestejobb gjennom UPSC-eksamener, refererer negativ merking til praksisen med eksamensvurdering der studenten eller en kandidat belønnes med en positiv karakter for et riktig svar og en negativ karakter for et feil svar. Det endelige resultatet eller poengsummen oppnådd av en kandidat beregnes av nettoresultatet av alle plusser og minuser. For eksempel, i en 100-karakters MCQ-oppgave, hvis en kandidataspirant eller søker svarer riktig på 75 spørsmål, vil hun/han bli tildelt 75 karakterer og anta at den nevnte studenten/kandidaten har svart på 20 spørsmål feil og unngått fem spørsmål, vil sluttresultatet stemme. vil lese slik — oppnådde karakterer: 55 (75-20 = 55).

La oss gå videre med temaet valgreformer. Den verdensomspennende praksisen med valg er fokusert på to hovedsystemer. Proporsjonal representasjon (PR)-systemet karakteriserer valgsystemer der splittelser i en velgermasse gjenspeiles proporsjonalt i det folkevalgte organet. Hvis n prosent av velgerne støtter et bestemt politisk parti eller sett med kandidater som deres favoritt, vil omtrent n prosent av setene vinnes av det partiet eller disse kandidatene. Essensen i slike systemer er at alle stemmer bidrar til resultatet - ikke bare et flertall eller et bart flertall. De mest utbredte formene for proporsjonal representasjon krever bruk av stemmedistrikter med flere medlemmer (også kalt superdistrikter), da det ikke er mulig å fylle et enkelt sete på en proporsjonal måte. PR-systemer som oppnår de høyeste nivåene av proporsjonalitet har en tendens til å inkludere distrikter med stort antall seter.

De mest brukte variantene av PR-valgsystemer er partiliste-PR, enkelt overførbar stemme (STV) og proporsjonal representasjon med blandede medlemmer (MMP).

I det første-for-post-valgsystemet avgir velgerne sin stemme på en kandidat etter eget valg, og den kandidaten som får flest stemmer vinner. FPTP er en flertallsstemmemetode og brukes først og fremst i systemer som bruker valgdivisjoner med ett medlem. FPTP brukes i omtrent en tredjedel av verdens land, for det meste i den engelsktalende verden.

Med tanke på manglene og ulempene ved dagens valgsystemer foreslår vi negativ stemmegivning som en metode for valg. Det vi foreslår er et revolusjonerende skifte i måten valg organiseres på. Ved denne valgmetoden vil en kandidat bli valgt basert på netto antall stemmer som er avgitt til hans/hennes favør. Velgerne forventes å avgi pluss-positive stemmer og/eller minus (negative) stemmer. EVM-er vil beregne det endelige resultatet ved å beregne alle positive og negative stemmer avgitt i en kandidats stemmetelling. Hypotetisk kan det være mulig at en kandidat med null stemmer eller minst negative stemmer kan bli valgt inn i parlamentet. Statlige forsamlinger, lovgivende råd, kommunale selskaper og råd, zila parishads og gram panchayats kunne også abonnere på denne valgmetodikken. En grunnleggende fordel med et slikt system vil være at kandidatene må jobbe for å imøtekomme behovene og bekymringene til alle deler av samfunnet, i stedet for den polarisasjonsbaserte strategien som nå blir vedtatt.

Mishandlingene som for tiden er på moten under valg skal bli ineffektive og barrierene for nye deltakere vil bli betydelig redusert. Hvis dette systemet implementeres, vil vi sannsynligvis få lovgivere av bedre kvalitet og forbedret politikkutforming som resulterer i overlegen styring.

Patil er politisk analytiker, advokat og teknolog. Bedi er økonom.