Minoritetsrapport

Betegnelse på 'minoriteter' er godt fastsatt i loven. Den aktuelle debatten er unødvendig

allahabad, jul, demonetisering, demonetiseringseffekt, julesalg, julesalg ned, lavt julesalg, india nyheter, indian express newsMinoritetsrettigheter er avgjørende i en demokratisk, pluralistisk politikk.

Likhet for alle og tilfredsstillelse av ingen har vært BJPs mantra, selv om motstridende signaler nå er synlige, og merkelig nok presenteres majoritetssamfunnet som et offer for såkalt minoritetsgodkjennelse selv i Gujarat, hvor det skal velges om noen måneder. Minoritetsrettigheter er essensielle i en demokratisk, pluralistisk politikk fordi som Franklin Roosevelt minnet oss om, kan intet demokrati lenge overleve som ikke aksepterer anerkjennelsen av minoriteters rettigheter som grunnleggende for sin eksistens.

Manmohan Singh, som statsminister, hadde sagt at minoriteter har det første kravet på nasjonale ressurser. Najma Heptullah, tidligere minister for minoritetssaker i Modi-regjeringen, hadde i sin aller første uttalelse nektet å akseptere muslimer som en minoritet. For noen år siden fastslo Allahabad High Court at muslimer ikke er en minoritet i Uttar Pradesh, da det ikke er noen trussel mot deres utryddelse. Den sa at det ikke er noen minoritet i India. Selv når det gjelder jainernes minoritetsstatus, hadde Høyesterett (SC) slått fast at minoritets-majoritet er en arv fra fortiden, og ingen nye samfunn kan nå bli anerkjent som en minoritet.

I fjor hevdet Modi-regjeringen i SC at en sekulær regjering ikke kan opprette minoritetsuniversiteter. Den nasjonale minoritetskommisjonen er nå hodeløs og har bare ett av de åtte fastsatte medlemmene. Den nasjonale kommisjonen for minoritetsutdanningsinstitusjoner har vært på samme måte hodeløs de siste tre årene eller så. Modi-regjeringen har nå hevdet i høyesterett at hinduer er en minoritet i delstatene Jammu og Kashmir. I et sjeldent trekk av enstemmighet har både senteret og delstatsregjeringen blitt enige om å løse dette problemet sammen. J&K styres for tiden av PDP-BJP-alliansen, så det er ikke noe overraskende i denne konsensus, spesielt når hinduer skal gis minoritetsstatus.

Uttrykket minoriteter har vært ansatt kun fire steder i den indiske grunnloven. Hovednoten til artikkel 29 bruker minoriteter. Deretter har uttrykket minoriteter eller minoritet blitt brukt i hovednoten til artikkel 30 og i paragrafene (1) og (2) i artikkel 30. Interessant nok er ingen definisjon av begrepet gitt i grunnloven.

Under folkeretten er minoriteter grupper som har distinkte og stabile etniske, religiøse og språklige egenskaper. Det avgjørende er at disse egenskapene skiller seg fra resten av befolkningen, og at disse gruppene ønsker å bevare sin særegne identitet selv om denne identiteten ikke samsvarer med normene og verdiene til majoriteten. En minoritet er altså en gruppe som er tallmessig mindre i forhold til resten av befolkningen, den er ikke-dominerende i den grad dens verdier enten er utilstrekkelig eller ikke representert i det offentlige rom eller i konstitusjonen av samfunnsnormer, den har egenskaper som skiller seg fra majoritetsgruppen og enda viktigere, den ønsker å bevare disse egenskapene. Dermed er numerisk underlegenhet eller maktesløshet testen for å fastslå minoritetsstatus.

SC har konsekvent hevdet at minoriteter skal defineres på grunnlag av numerisk underlegenhet. Siden grunnloven snakker om både religiøse og språklige minoriteter, har domstoler slått fast at minoriteter skal defineres på statsnivå, ettersom stater ble skåret ut på et språklig grunnlag. Dermed er hinduer absolutt en minoritet i J&K, og ingen bør nekte dem denne statusen. Den aktuelle saken er unødvendig da loven er godt avklart. SC, i D.A.V. College-saken holdt hinduer som en minoritet i Punjab. Hinduer har også minoritetsstatus i flere nordøstlige stater.

Siden det språklige grunnlaget for statsopprettelsen ikke lenger er gyldig etter opprettelsen av Telangana, kan toppdomstolen undersøke dette spørsmålet på nytt i sammenheng med religiøse minoriteter. En tilnærming kan være å definere religiøse minoriteter nasjonalt og språklige minoriteter med utgangspunkt i staten. Men en bedre tilnærming ville være å akseptere den avvikende oppfatningen til Justice Ruma Pal i TMA Pai-saken, der minoritetsstatus bør bestemmes i forhold til kilden og territoriell anvendelse av den spesielle lovgivningen som det kreves beskyttelse mot. Hvis det er en parlamentarisk lov, må minoriteter defineres nasjonalt. På den annen side, hvis det er statslov, kan minoriteter defineres på grunnlag av numerisk underlegenhet i staten.