Leksjoner i direkte inntektsstøtte fra Odisha

Regjeringer kan lære mye om hvordan man bygger et sosialt velferdssystem for bønder fra Odishas KALIA-ordning for DIS.

Odishas KALIA-opplegg tilbyr noen viktige leksjoner for DIS-opplegg overalt (Express Photo av Gurmeet Singh)

Den nylige bondeagitasjonen har satt spørsmålet om bøndenes nød i sentrum i den offentlige bevisstheten. Tiden synes moden for å finne nye løsninger på de strukturelle utfordringene bøndene står overfor. Et lovende skritt er overgangen fra ikke-målrettede landbrukssubsidier til direkte inntektsstøtte (DIS). Et sentralt spørsmål har vært på målretting, det vil si om man kan nå de tiltenkte mottakerne på en kostnadseffektiv måte gjennom DIS.

I løpet av de siste årene har flere DIS-programmer blitt lansert med stater som leder anklagen: Telanganas Rythu Bandhu og Odishas KALIA-ordninger er to eksempler, etterfulgt av senterets PM-KISAN.

Odishas KALIA-ordning tilbyr noen viktige leksjoner for DIS-ordninger overalt. Under den første fasen ble Rs 2500 crore gitt som DIS til 51 lakh bønder, i løpet av en periode på fire måneder. Odisha brukte et tre-trinns rammeverk, kalt Unification-Verification-Exclusion, for å identifisere begunstigede. Det første trinnet innebar å forene statlige databaser med grønne skjemaer som i hovedsak var søknader fra bønder som ønsket å melde seg inn. Til sammen førte dette til opprettelsen av en liste på 1,2 crore søkere. Det andre trinnet innebar verifisering av informasjon gjennom databaser som Socio-Economic Caste Census, National Food Security Act og andre databaser; de-duplisering gjennom Aadhaar ; og bankkontoverifisering gjennom bankdatabaser. Det tredje trinnet innebar å ekskludere ikke-kvalifiserte søkere som statsansatte, skattebetalere, storbønder og de som frivillig meldte seg ut.

Bruken av teknologi og ikke-gårdsdatabaser betydde også at KALIA kunne inkludere andelshavere, leietakere og landløse bønder som begunstigede, noe som er et betydelig skritt mot inkluderende landbrukspolitikk.

Har disse anstrengelsene båret frukter? Foreløpige resultater fra en evaluering av Verdensbanken tyder på at KALIA-mottakere har mindre sannsynlighet for å ta opp avlingslån. De som tar avlingslån, tar mindre lån enn ikke-mottakere. Dette antyder en utjevnende effekt på inntekten.

KALIA har nå lagt grunnlaget for en statsdekkende bondedatabase med 100 prosent Aadhaar, mobilnummer og økonomisk adresse seeding. Denne databasen kan utnyttes for målrettet ordningslevering utover DIS, utstede tilpassede agri-rådgivninger og forbedre økonomisk tilgang.

Mens myndigheter bygger og forbedrer teknologiske systemer for sosial velferd, understreker KALIA at myndigheter bør bruke en åpen digital økosystemtilnærming i design. Tre viktige læringer skiller seg ut.

For det første kan eksisterende innbygger- og transaksjonsdatabaser utnyttes kreativt for å identifisere tiltenkte mottakere (KALIA brukte mer enn 20 eksisterende datasett). Etter hvert som regjeringer bygger flere databaser og GovTech-plattformer, vil holde dem interoperable, modulære, med åpen kildekode-teknologi og åpne APIer, tillate disse plattformene å snakke med hverandre og muliggjøre deres raske og kostnadseffektive utnyttelse.

For det andre må styringen, eller reglene for engasjement, for slike databaser være klart definert i utgangspunktet, slik at det ikke er mulighet for misbruk, og personopplysninger om innbyggere må beskyttes fullt ut. Når det gjelder KALIA, innhentet Odisha-regjeringen samtykke for bruk av innbyggerdata. Dataene ble oppbevart bak en sikker brannmur, og tilgang til bondedata var kun tilgjengelig for relevante tjenestemenn på behov for å vite. Fremover må prinsipper om personvern ved design veves inn i arkitekturen til slike GovTech-plattformer.

For det tredje er effektiv klagebehandling avgjørende hvis ordninger som disse må fungere for hver indianer. Odisha etablerte en online klagerettsmekanisme (GRM) for KALIA i 2019 som var tilgjengelig for bønder offline på de vanlige servicesentrene nærmest dem. Nesten 10 lakh klager ble mottatt og løst ved hjelp av denne GRM. Fremover vil det være viktig å overvåke GRM-er for å sikre rettidig oppreisning og utføre designgjentakelser basert på tilbakemeldinger fra bakken.

Potensialet til teknologi for å transformere sosial velferd er spennende. En tilnærming som utnytter data for å maksimere fordelene for innbyggerne, samtidig som den sikrer personvern, sikkerhet og tilgang, må være veien videre, hvis vi virkelig skal innse kraften til digitalt til å tjene hver indianer.

Denne spalten dukket først opp i den trykte utgaven 15. mars 2021 under tittelen «Reaching out to farmers». Pande og Kumar er partnere i Omidyar Network India, et investeringsselskap med fokus på sosial påvirkning