LEMOA: I bunnen av avtalen ligger bekymringene for å bli sett på som en nær amerikansk militær alliert

Manohar Parrikar minnet de amerikanske journalistene på at det har tatt 12 år å skjære LEMOA selv, og han vil først legge ut detaljene i det offentlige domene for diskusjon.

LEMOA, amerikansk india militær logistikkavtale, indo amerikanske forhold, manohar parrikar, ashton carter, india amerikansk militæravtale, india nyheterForsvarsminister Manohar Parrikar lytter under en felles pressekonferanse med forsvarsminister Ash Carter i Pentagon, mandag 29. august 2016. (AP Photo/Jacquelyn Martin)

Det har gått 12 år i vente, men det har endelig sett dagens lys. Den militære logistikkavtalen, kalt Logistics Exchange Memorandum of Agreement (LEMOA), ble signert mellom India og USA mandag i Washington, i nærvær av den besøkende forsvarsministeren Manohar Parrikar og USAs forsvarsminister Ashton Carter.

Navnet på avtalen forteller en historie for seg selv. Den vanlige militære logistikkavtalen som er signert av USA med andre land, kalles Logistics Support Agreement (LSA). Den har et standardutkast, som amerikanerne forventet at indianerne skulle skrive under på. Under UPA-regjeringens tid var India bare ikke opptatt av å signere pakten. Men selv da BJP-regjeringen kom til makten i Delhi, klar over opposisjonens kritikk av å alliere seg med USA, forhandlet forsvarsdepartementet hardt om avtaleteksten. Den endrede LSA-teksten, som tar hånd om disse bekymringene, kalles LEMOA.

At disse bekymringene for å bli sett på som en for nær en amerikansk militær alliert fortsatt er øverst i hodet til regjeringen, gjenspeiles i uttalelsen om signeringen av LEMOA utstedt av forsvarsdepartementet. Den hevder at avtalen ikke skaper noen forpliktelser for noen av partene til å utføre noen felles aktivitet. Den sørger ikke for etablering av noen baser eller baseordninger.



Da diskusjonene om å signere logistikkpakten startet i 2002, var det en av de fire «grunnpaktene» som USA ønsket at India skulle signere. De tre andre er en sluttbrukerverifiseringsavtale (som USA og India allerede hadde signert), et kommunikasjonsinteroperabilitets- og sikkerhetsmemorandum (CISMOA) og den grunnleggende utvekslings- og samarbeidsavtalen om geo-romlige tjenester (BECA).

På sin pressekonferanse i Washington nektet Parrikar å forplikte seg til de to ventende paktene. Han minnet de amerikanske journalistene om at det har tatt 12 år å skrive ut selve LEMOA, og han vil først legge ut detaljene i det offentlige for diskusjon. På en måte vet Parrikar at logistikkavtalen var den enkleste av de tre fordi selv forsvarstjenestene – og ikke opposisjonspartiene alene – har uttrykt alvorlige forbehold mot CISMOA og BECA.

Videre til forhandlinger i ytterligere 12 år da. Hvem vet? Bare tiden vil vise.