Kerala katolske kirkes påstand om en 'narkotiske jihad' kan forstyrre fellesfreden

Den katolske kirke har en berømt historie med offentlig tjeneste og bidrag til å lage et sekulært Kerala. Forhåpentligvis er den nåværende jihad-kampanjen en midlertidig avvik, som presteskapet vil trekke seg tilbake fra umiddelbart.

Kristne og muslimske grupper har organisert marsjer til støtte for og mot biskopens uttalelser mens BJP har bedt om en sentral lov for å håndtere kjærlighet og narkotika-jihad.

En innflytelsesrik katolsk biskop i Kerala har utløst en kontrovers ved å påstå at en narkotika-jihad blir ført av islamistiske grupper for å sette ungdom som tilhører andre religioner i staten i fare. Kristne jenter ble offer for å elske jihad, sa han også, en påstand kirken først kom med for noen år siden, som da ble bevæpnet av Sangh Parivar. Kristne og muslimske grupper har organisert marsjer til støtte for og mot biskopens uttalelser mens BJP har bedt om en sentral lov for å håndtere kjærlighet og narkotika-jihad. Den katolske kirken og Kerala-kongressen (M), en del av Venstre-regjeringen i staten, samt Nair Service Society, en innflytelsesrik fellesskapsutstyr, har støttet biskopen, mens sjefsminister Pinarayi Vijayan og opposisjonslederen i forsamlingen og Congress MLA, VD Satheesan, og en rekke sivilsamfunnsaktører, inkludert fra det katolske samfunnet, har kritisert kirken. Denne konfrontasjonen har potensiale til å forstyrre fellesfreden i Kerala, som har en misunnelsesverdig historie med tre store religioner som har eksistert sammen med minimale konflikter eller konfrontasjoner i flere tiår.

Regjeringen må slå ned på produksjon og forsyning av narkotika. Men å male virksomheten i religiøse farger, gjøre den til en felles hundefløyte, er en uansvarlig handling som må voktes mot. I navnet til å tale lekfolkets sak, kan Kerala-biskopen og hans støttespillere bidra til å fremme islamofobi. Dette har potensial til å bygge en diskurs som syndebukker det muslimske samfunnet for å samle sosiale og økonomiske bekymringer, som selvfølgelig ikke har noe felles grunnlag, og konfronterer mennesker på tvers av kirkesamfunn i staten. Krisen i landbruket, og den generelle økonomiske nedgangen, spesielt etter Covid, har presset middelklassen og lavere middelklasse inn i en prekær situasjon. Offentlig politikk, for eksempel større vekt gitt til muslimer i stipender – et resultat av Sachar-komiteens anbefalinger – har blitt anslått som bevis på forsoning og som et tegn på muslimers uforholdsmessige innflytelse i politikk. Den internasjonale politiske utviklingen – fra angrepene på kristne i Afrika til Sri Lanka, til tilstedeværelsen av kristne konvertitter blant rekrutter til ISIS, og konverteringen av Hagia Sophia i Tyrkia til en moske – ser også ut til å ha bidratt til den katolske kirkens følelse av usikkerhet og angst. At de ikke-katolske kirkene så langt har nektet å støtte det katolske presteskapets påstander er også avslørende.

I Keralas større interesse må den katolske kirke stanse denne kampanjen som kan øke bruddlinjene mellom samfunnene. Økonomiske bekymringer og politiske bekymringer må ikke bli grus for politikken for religiøs polarisering. Den katolske kirke har en berømt historie med offentlig tjeneste og bidrag til å lage et sekulært Kerala. Forhåpentligvis er den nåværende jihad-kampanjen en midlertidig avvik, som presteskapet vil trekke seg tilbake fra umiddelbart.

Denne redaksjonen dukket først opp i den trykte utgaven 14. september 2021 under tittelen «Step back, please».