Det kan være symbolsk for et nytt India at det ikke vil la noen sulte i Sør-Asia

Hva hindrer India i å tilby, for eksempel, 2 tonn hvete til Afghanistan som humanitær hjelp og én tonn ris til Sri Lanka mot betaling i lokal valuta som ligner på PL-480?

Afghanistan står nå overfor en akutt matkrise fra en kombinasjon av langvarig tørke, regimeendring og tilhørende ustabilitet

Det var en tid da USA brukte matvarehjelp som et kraftig diplomativerktøy for å begrense sult-indusert misnøye som, de fryktet, kunne utløse kommunistiske revolusjoner i underutviklede land. Påfølgende administrasjoner etter andre verdenskrig gjorde Food for Peace-programmet, bedre kjent som PL-480, til en hjørnestein i USAs utenlandske bistand. India alene importerte nesten 24 millioner tonn (mt) hvete under PL-480 i løpet av 1964-66. USA leverte til og med 9,1 tonn subsidiert hvete og mais til Sovjetunionen i 1973, hvis ideologiske betydning ikke gikk tapt for noen. For USA fungerte matforsendelser, på konsesjonelle eller direkte bevilgningsvilkår, både som et bolverk mot kommunismen og et middel til å avlaste dets enorme gårdsoverskudd. John F Kennedy estimerte at det kostet 20 cent i året å lagre en skjeppe hvete og 38 cent å sende det samme kornet til India. Å eksportere kornfritt var da billigere enn å lagre utover to år.

Den samme muligheten – det Kennedy kalte å gjøre vår store landbruksoverflod til en velsignelse, for oss selv og for hele verden – byr seg, om enn på en mindre måte, for India i dag. Med 90,41 mt som den 1. september var landets offentlige lagre av hvete og ris de høyeste noensinne for denne datoen, og de nye paddy-ankomstene fra oktober vil bare øke disse. Dessuten har opphopningen funnet sted, til tross for et rekordhøyt 93 tonn pluss korn fra det sentrale bassenget i løpet av 2020-21, mye av det gitt ut gratis/nesten fri etter pandemien. Med offentlige etater som anskaffet over 103 tonn i fjor, er mengdene som strømmer inn i Food Corporation of Indias varehus langt over det som går ut. Balansekostnaden – renter, lagring og andre utgifter – av den overskytende bufferen er estimert til 5589 Rs per tonn for 2021-22. Det er tydelig at det er økonomisk så vel som diplomatisk fornuft i å donere eller bytte dette overskuddskornet i utlandet. Og hvor er det bedre å gjøre det enn i vårt umiddelbare nabolag?

Afghanistan står nå overfor en akutt matkrise fra en kombinasjon av langvarig tørke, regimeskifte og tilhørende ustabilitet. Også Sri Lanka sliter med matmangel, forverret av synkende valutareserver. Hva hindrer India i å tilby, for eksempel, 2 tonn hvete til Afghanistan som humanitær hjelp og én tonn ris til Sri Lanka mot betaling i lokal valuta som ligner på PL-480? Hvete kan bare spises eller i verste fall omdirigeres som dyrefôr. Det bør derfor ikke være noen moralsk trang til å levere det til et regime som India ikke kan gjenkjenne. Korndiplomati – et enkelt budskap om at ingen i Sør-Asia skal sulte mens vi er her – kan være symbolsk for New India: En som bryr seg og betyr noe for verden.

Denne redaksjonen dukket først opp i den trykte utgaven 25. september 2021 under tittelen 'Grain diplomacy'.