ISIS som tar på seg ansvaret for terror på Sri Lanka, peker på faren for utvidelse på subkontinentet

Den islamske staten (IS) har i det siste tatt ansvar. Likevel er den internasjonale forbindelsen et spørsmål om å sette sammen det komplekse puslespillet til internasjonal terror, islamistiske nettverk, situasjonen etter krigen i 2009 med LTTE og andre hendelser.

Sri Lanka-eksplosjoner: Droner, ubemannede fly midlertidig forbudt i lankesisk luftromInformert teoretisering kan bidra til å sette sammen motiver, vurdere potensial og sette sammen ideer for å skape en fortelling.

Gud har ofte vært uvennlig mot øynasjonen med 21 millioner mennesker. Et så vakkert land og så gode mennesker, men Sri Lanka virker dømt til sin uheldige skjebne med vold av forskjellige former. Det siste blodbadet som involverte bombeangrep fra så mange som syv mistenkte selvmordsbombere, som førte til over 250 omkomne på åtte steder, er tilsynelatende en manifestasjon av en storstilt hemmelig ekstern støtte til et sett med fullmektiger. Siden etterforskning er i gang, er det foreløpig informert formodning om National Thowheed Jamath (NTJ), en islamsk enhet. Det er mistenkt for å være en radikal islamistisk gruppe, som kom i søkelyset først i 2017 etter at den buddhistiske radikale gruppen Bodu Bala Sena skal ha gjennomført en kampanje mot den muslimske minoriteten på Sri Lanka. På dette stadiet er det tilstrekkelig å tro at religiøse og etniske forskjeller ligger bak blodbadet. Den islamske staten (IS) har i det siste tatt ansvar. Likevel er den internasjonale forbindelsen et spørsmål om å sette sammen det komplekse puslespillet til internasjonal terror, islamistiske nettverk, situasjonen etter krigen i 2009 med LTTE og andre hendelser. Hvordan denne dødelige cocktailen kommer sammen for å kvele en stille øynasjon trenger kanskje en dypere undersøkelse. I dette øyeblikk kan vi i beste fall teoretisere.

Informert teoretisering kan bidra til å sette sammen motiver, vurdere potensial og sette sammen ideer for å skape en fortelling. Det begynner med det enorme potensialet for sekterisk vold på Sri Lanka. Det er den beseirede LTTE, som ønsker å reise seg igjen siden den tamilske befolkningen forblir like uintegrert og kanskje like underkuet som den var i løpet av de 30 årene av borgerkrigen. Regjeringen har gjort lite for å forhindre at den gjenoppstår, og diasporanettverk er fortsatt i live. LTTE forventes å komme tilbake en dag med hevn, men ikke ennå. Dessuten er det neppe sannsynlig at LTTE retter seg mot kristne og deres tilbedelsessteder fordi mange er kristne selv. Det er minst sannsynlig at de opptrer som datterselskap av et annet internasjonalt konsern. Internasjonale etterretningsbyråer inkludert de fra India hadde advart Sri Lanka den 11. april om muligheten for at NJT foretar en form for terroraksjon rundt påske.

Sri Lanka har en 7,4 prosent muslimsk minoritet; et ubestemt antall er fra wahabi-sekten og andre er sufier. I det landets flertall og hardkokte nasjonalisme er imidlertid alle andre enn singalesiske buddhister mistenkt for å være anti-nasjonale. Det eksisterer et alvorlig tillitsunderskudd basert på årevis med intern borgerkrig og intern vold mellom ulike trosretninger og grupper. Som en øynasjon under den større skyggen av India, hvor 190 millioner muslimer bor, har dens sekteriske en tendens til å bli ignorert. Det er akkurat en situasjon som er skreddersydd for to ting; først, en demonstrasjon av internasjonal radikal ekstremistisk evne; andre å sende hjem en melding om at disse terrornettverkene eksisterer over hele verden og at mororganisasjoner fortsatt kontrollerer dem. Derfor peker mistenksomheten mot bekreftelse av IS, som har satset på blodbadet.

Etter sitt nederlag i Midtøsten har IS forsøkt å opprettholde seg selv i tredjeland eller steder. Det pågår innsats i Afghanistan og Pakistan. I Sørøst-Asia var det Filippinene der den forsøkte å ri på en surrogatgruppe som Abu Sayyaf. I den konkurranseutsatte verden av internasjonal terror oppfatter IS et behov for å fortsette å beholde sin nåværende forrang; ethvert spillerom som gis til andre store grupper som al Qaida vil se bortkastet mange års innsats i Midtøsten. Med en etterretningsvurdering, å plassere seg i IS-ledelsens sko, er det ikke vanskelig å fastslå at med tapet ved Marawi på Filippinene, liten fremgang i Af-Pak og de nylige tapene ved Idlib i Syria, var IS desperate etter å selve utstillingssaken. Å målrette mot singalesiske flertall ville være kontraproduktivt ettersom gjengjeldelsen fra radikale singalesiske grupper som Bodu Bala Sena ville være intens. Å målrette mot det tamilske samfunnet vil på samme måte være kontraproduktivt siden LTTEs nettverk til slutt kan bli nødvendig. Det kristne samfunnet er 9,7 prosent av befolkningen og historisk sett eksisterer det ingen kristen-muslimsk feide på øya. Det er desto større grunn til at sjansene for gjengjeldelse mot muslimer ville være lave.

En annen kjede av hendelser som involverer bombing forblir i live ifølge de amerikanske etterretningsbyråene. IS, med sine kalifatlignende ambisjoner, ville ha sett på drapene i Christchurch, New Zealand som bare begivenheten for å hevne seg med en handling mot kristne hvor som helst på kloden. Påsken var den mest passende tiden, og det samme var utvalget av kirker og femstjerners hoteller der vestlige turister (igjen i stor grad kristne) ville være til stede i stort antall. Den tvilsomme delen av denne begrunnelsen er det korte intervallet siden Christchurch-drapene – 15. mars til 22. april. Den typen selvmordsbomber man var vitne til på Sri Lanka ville ha krevd ressursinnsamling, planlegging, motivasjon av syv selvmordsbombere og svært nøye koordinering uten engang en iota av en lekkasje. Fem uker å planlegge er alt for lite tid. Christchurch ble nok bare en begrunnelse. IS sine organisatoriske ferdigheter er velkjente. Det kunne utledes at operasjonen allerede var i planleggingsstadiet og gitt større begrunnelse av Christchurch. Det er rapportert at det for bare ett år siden ble funnet en buffer med eksplosiver og ammunisjon knyttet til NTJ like nord for Colombo.

For oss i India er det en smal flukt. Det kunne godt ha skjedd i det sørlige India, men det indiske etterretningssystemet er en rimelig demper for IS. Lite forstår vi verdien av våre etterretningsbyråer, som har holdt India trygt siden 26/11 uten noen større målretting utenfor J&K (unntatt Pathankot som også er en militærstasjon). Hvis fortellingen bygget ovenfor er sann, så har IS åpenbart sneket seg inn gjennom surrogat-hjemvendte som kjempet dens sak i Midtøsten. Maldivene i nærheten har også mange, Sri Lanka noen. India har over hundre, for det meste logistisk støttepersonell - mange kan være motivert som potensielle selvmordsbombere. Med den samme trusselen som utvikler seg i J&K, er dette farlige varsler. India og Sri Lanka trenger intenst etterretningssamarbeid og enda mer en forståelse av sosial dynamikk som bidrar til de harde ideologiene bak slike handlinger.

Denne artikkelen dukket først opp i den trykte utgaven 27. april 2019, under tittelen 'Anatomy of an attack'. Forfatteren, en tidligere korpssjef for det Srinagar-baserte 15 Corps, er for tiden tilknyttet Delhi Policy Group og Vivekananda International Foundation.