Den internasjonale tigerdagen: Vi trenger nye tids tigermestere

Den stripete katten ser kanskje ikke ned i tønnen, men bare en riktig balanse mellom bevaring og utvikling kan sikre fremtiden. Vi er langt unna å nå det ambisiøse målet satt i 2010 om å doble det globale tigertallet innen 2022.

Mer enn 70 % av verdens ville tigre trives i India. (Foto: Mohnish Kapoor/GTF PIC2)

Skrevet av Rajesh Gopal og Mohnish Kapoor

Verden feirer Global Tiger Day 29. juli. Denne anledningen er en like god mulighet som alle andre til å gjøre status over den stripete stalkeren i naturen.

På St. Petersburg Tiger Summit i 2010 bestemte ledere for 13 tigerområdeland seg for å gjøre mer for tigeren og satte i gang forsøk på å doble antallet i naturen, med et populært slagord 'T X 2'. Global Tiger Initiative (GTI)-programmet til Verdensbanken, ved å bruke sin tilstedeværelse og innkallingsevne, brakte globale partnere sammen for å styrke tigeragendaen.

Gjennom årene har initiativet institusjonalisert seg som en egen enhet i form av Global Tiger Initiative Council (GTIC), med sine to armer – Global Tiger Forum og Global Snow Leopard Ecosystem Protection Program.

For å vurdere hvor vi er på den veien, la oss ta et øyeblikksbilde av innsatsen til India, forvalter av mer enn 70 % av verdens ville tigre, så vel som andre tigerland.

Suverene innsats

Selv om det er et kollektivt ansvar for staten og samfunnet, er tiger et suverent spørsmål. Tigerskogene er statseide, med unntak av få unntak. Statsapparatet har mandatet basert på muliggjørende politikk.

Alle tigerområdeland har en tigeragenda basert på en nasjonal handlingsplan. De deler visse overordnede vanlige problemstillinger som krypskyting og tap av habitat. Den andre felles og overbevisende agendaen er vekst. Alle landene står overfor utfordringen med å balansere interessene for bevaring og utvikling.

Tigerens globale status fortsetter å være en bekymring, truet av de mye artikulerte årsakssammenhengene. Stort sett dukker det opp fire kategorier i sammenheng med tigertilstedeværelse og status på tvers av landene i området: skog uten tiger eller byttedyr, skog med få tigre og unormalt kjønnsforhold, tomme skoger og utslitt landmasse blottet for skog med habitatverdier.

internasjonal tiger, india tigerbestand, tigerbestand i india

Tilpasset innsats

Mens vi trenger landspesifikke differensierte tilnærminger, må tigeren sikres på tre grunnleggende nivåer: feltformasjon, nasjonalt og internasjonalt. Selv om det er et suverent spørsmål, er internasjonale engasjementer mellom grenseland viktig for å utvikle en felles portefølje for å møte trusselen om menneskehandel.

Global Tiger Forum (GTF), som er den eneste mellomstatlige plattformen for tigerland siden 1993, har konsolidert tigerhandlingsplanene for rekkelandene. Det har inngått levedyktige partnerskap med flere likesinnede organisasjoner i India og i utlandet - IUCN, WWF, WCT, WII, IIFM, IFAW, WTI, WCS, USAID, Verdensbanken, Clemson University.

Flere initiativer er i gang for å støtte land i deres forsøk på å gjøre mer for den ville tigeren, spesielt i Sør- og Sørøst-Asia. Kambodsja har vist en stor interesse for å bringe tilbake ville tigre; Myanmar får hjelp til å utforme toppmoderne tigerplan for Htamanthi Wildlife Sanctuary, et av deres prioriterte områder. GTF-oppdrag har fungert i Malaysia, Indonesia, Thailand og Laos PDR på flere tematiske områder, inkludert tigervurdering.

I India er GTF-engasjementet sammen med partnere innen områder som Conservation Assured Tiger Standards (CA|TS), sikkerhetsrevisjon av tigerreservater, forvaltningsplanlegging osv. Et spesielt høyhøydeprosjekt pågår med IUCNs støtte for vurdering av tigerstatus i Økosystemer i høye høyder i Sør-Asia. Flere andre programmer er på ambolten.

Tallene har blitt bedre, men tigerens skjebne henger fortsatt i balanse.

Gevinster hjemme

India trenger en spesiell omtale. Det er i en lederposisjon på tigerfronten globalt. Som vokter av maksimale tigre og tigerbærende habitater, fortjener India all ros for sine milepæler. Project Tiger, som ble lansert helt tilbake i 1973, har vokst til mer enn 50 reserver som utgjør nesten 2,2 % av landets geografiske område. Initiativene er mange, og det samme er lærdommen. Høydepunktene inkluderer:

> Muliggjørende bestemmelser for tiger i nasjonal lovgivning

> Opprettelse av National Tiger Conservation Authority

> Opptrapping av bevilgningen til tigeren

> Økning i Project Tiger-dekningen

> Fastsettelse av normative standarder med SOP-er

> Moderne protokoll for feltovervåking (M-STrIPES)

> Helårsovervåking av tiger og byttedyr

> Bilaterale pakter med naboer

> Grunnleggermedlem av GTF og pågående samarbeid

> Online database over tigerkriminalitet

> Peer vurdert moderne teknikk for Tiger Assessment

> Støtte for gjeninnføring av tiger/byttedyr

> Streng overholdelse av retningslinjer for ansvarlig økoturisme i tigerreservater

Ser fremover

Kampen er langt fra vunnet, og mye mer må skje for å oppnå 'T X 2'. Momentumet som genereres gjennom nasjonale handlinger og global støtte må opprettholdes i møte med den økonomiske vekstagendaen til tigerlandene. Nøkkelytelsesindikatorene til det pågående Global Tiger Recovery Program trenger tilstrekkelige ressurser og mer engasjement. Givere med grønt oppdrag må støtte regionale prosjekter for å redusere trusselen om menneskehandel, og adressere lokalbefolkningens ressursavhengighet gjennom lønnsomme porteføljer.

Det sentrale i tigeragendaen er en økologisk nødvendighet for bærekraften til miljøet vårt. Tigeren er en paraplyart, og betyr helsen til økosystemtjenestene som støtter livet på planeten. Karbonet som er innelåst i tigerskoger gir en god tilpasning til truslene fra klimaendringer.

Delhi zoo, Tigress gravid, hvit tiger gravid, Delhi zoo eksperiment, Delhi zoo eksperiment på tiger, hvit tiger, Delhi zoo news, indian express newsTo tigre i Delhi zoo. (Ekspressbilde av Tashi Tobgyal)

Imidlertid er det lite konvergens og samtale. Business as usual og arbeid i siloer fortsetter. Karbonhandel har knapt startet i tigerland, der det kreves mest. Teknologi og innovasjoner er mange, men få har artsspesifikke bekymringer. Det eldgamle konseptet BNP fortsetter å dominere med ubetydelig grønt regnskap. Begrensningene til Environmental Kuznet-kurven, selv om de er forstått av mange, har ikke fremmet fremskritt for grønn utvikling med mindre forurensende teknologi for å redde tigerskoger.

Tigerens overlevelse må sees i landskapsskalaen. Dette krever engasjement fra flere staver fremmet av systemet og sivilsamfunnet. Et borgercharter er nødvendig for grønn utvikling innenfor bærekraftige tigerlandskap. Dette er et økologisk imperativ og sårt nødvendig for fremtiden vår. Mens naturens vrede er velkjent når den forstyrres utover et punkt, er dens pleieinstinkt en stor inspirasjon. Verden har alltid vært vitne til en endring utløst av massebevegelser, ledere og forkjempere som står opp for ulike årsaker. Planeten vår trenger 'Tiger Champions', og vi gleder oss i forventning til den globale tigerdagen.