Hvis sanskrit ikke blir populært i India, vil det sannsynligvis bli et truet språk i fødelandet
- Kategori: Kolonner
En av grunnene til at sanskrit var begrenset til en liten krets av mennesker, var pandits smale syn. De lot aldri språket nå ut til vanlige folk
Siden antikken har sanskrit vært et viktig språk i India. Språk tilhører aldri en bestemt religion. Men medlemmer av forskjellige religiøse samfunn snakker forskjellige språk for å fremme forståelse seg imellom. Det er et kulturelt bånd som forener mennesker i stedet for å splitte dem. Tidligere, hvis hinduene hadde snakket bare ett språk, ville India blitt fratatt sitt velkjente mangfold. Fra Alberunis tid og ned til Ram Mohan Roy har India sett muslimer lære sanskrit og hinduer mestre persisk. I dag er engelsk et utbredt språk i India og indianere har like mye krav på det som alle amerikanske, australske, britiske eller kanadiere. Hvis en muslim underviser i sanskrit og en hindu lærer arabisk, kommer det ikke til å endre demografien til India.
En av grunnene til at sanskrit var begrenset til en liten krets av mennesker, var pandits smale syn. De lot aldri språket nå ut til vanlige folk. Så, India i dag har ikke sanskrit som sitt første språk, som fransk i frankofone land og arabisk i Vest-Asia. Når et språk ikke brukes av vanlige mennesker, dør det en naturlig død. Hvis sanskrit ikke blir populært blant indianere, vil det sannsynligvis bli et truet språk i fødelandet.
Mening | M Venkaiah Naidu skriver: Morsmålet må være undervisningsmediet for å bevare Indias kulturelle mangfold, arv
Fortune smilte til meg og jeg ble student av persisk språk og litteratur i India. Dette språket avslørte for meg den rike litterære kulturen på subkontinentet. Mange panditter var store lærde av persisk under Mughal-perioden. Chandra Bhan Brahmin, Mathura Das, Varastamal Sialkoti, Bindraban Das Khushgoo, Laxmi Narayana Shafiq Aurangabadi for å nevne noen. Tilsvarende ble sanskrittekster som Gita, Ramayana, Mahabharata og Upanishads oversatt til persisk av muslimske lærde. Mange sanskrittekster som i dag ikke er tilgjengelige på originalspråket, overlever på persisk. Læringsdomenet er åpent for alle, og gudinnen Saraswati velsigner enhver kunnskapssøker uavhengig av kaste, trosbekjennelse, farge eller klima. Derfor kunne Alberuni lære sanskrit og Ram Mohan Roy mestret arabisk og persisk.
Det er vanskelig å si om Mirza Ghalib var sanskritist. Men man kan være sikker på at han hadde en bedre forståelse av sanskritkulturen og etosen enn de i sanskritavdelingen ved Banaras Hindu University som protesterte mot utnevnelsen av Firoze Khan til fakultetet. Ghalibs dikt, Chiragh-e-Dair (Tempelets lampe) på persisk er en glødende hyllest til Banaras. Den består av 108 kupletter, som hinduenes rosenkrans. Disse 108 kuplettene fremtryller Banaras i silhuett mot Ganga sammen med de vakre samlingene av avgudsdyrkere, brahminer og hinduistiske templer. Ghalib var på vei til Kolkata i 1827 og hadde stoppet i Banaras i fire måneder. Han så konkylieblåsernes by som Indias Mekka - Hamana Kaaba-e-Hindostan ast.
Mening | Gyanendra Pandey skriver: Indianere viste en gang stolthet over flerspråklighet. Retur av en instrumentell engelsk signaliserer en ny fase
Siden antikken har sanskrit vært et viktig språk i India. Den inneholder stor visdom og kunnskap. Iranere og arabere i antikken og middelalderen og europeere i moderne tid viste interesse for dens klassiske tekster og oversatte dem. De vanæret ikke sanskrit ved å gjøre det. Tvert imot, de internasjonaliserte det - noe pandits ikke klarte. Deres konservative syn vil sikre at språket aldri får massepopularitet. Kanskje dette er grunnen til at sanskrit ikke reiste utover Indias grenser og ble et kjøretøy for kulturen og sivilisasjonen.
Indianere siterer ofte Vasudhaiva Kutumbakam for å etablere deres katolisitet og den storsinnede etosen til den indiske sivilisasjonen. Utviklingen av sanskrit eksemplifisert en gang denne ånden, den burde gjøre det igjen.
Kabir Das sa med rette: Vi må ikke spørre en helgen om hans kaste. Hvis vi må vite noe om ham, må det være hans kunnskap.
Denne artikkelen dukket først opp i den trykte utgaven 2. mars 2020 under tittelen Språk på tvers av grenser. Forfatteren, 24, er en doktorgradskandidat ved Senter for persiske og sentralasiatiske studier ved Jawaharlal Nehru University
Mening | M. Rajivlochan skriver: Enten hindi eller et annet språk, må det være en sterk praktisk grunn for å lære det