Sunt India, lykkelig India

På Verdens helsedag må regjeringen fordoble innsatsen for å gi helsetjenester av høy kvalitet, folk må gjøre livsstilsendringer.

verdens-helse-dag-2018-sunn-india-helse-indeks-til en rimelig pris-helsetjeneste-vaksinasjonvi må introspektere våre mangler og utarbeide et tidsbestemt veikart for å møte ulike mål for å gjøre India til en sunn nasjon. (Kilde: Arkivfoto)

Livskvaliteten i et land kan best måles ved dets utdannings- og helseindikatorer. Faktisk er de et mål på landets fremgang. Siden uavhengigheten har India gjort det rimelig bra på utdanningsfronten, selv om vi kunne ha gjort det bedre.

På helseindekser har det vært noen suksesser, men vi står fortsatt overfor utallige, komplekse utfordringer. Gjennom årene har vi med suksess utryddet sykdommer som polio og stivkrampe, gjort det rimelig godt i kampen mot malaria og i å stoppe spredningen av HIV. I dag sliter landet med tvillingproblemene med smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) på grunn av en rekke årsaker. Med India rangert på en lite flatterende 154. plass i en Lancet-studie om Healthcare Access and Quality Index publisert i fjor, må vi spenne opp lendene våre for å gjøre India Swasth Bharat i de kommende årene. Både offentlig og privat sektor har en gigantisk oppgave på hånden ettersom en hel rekke problemer må håndteres – fra problemet med underernæring til å tilby inkluderende og rimelig helsetjenester til alle innbyggere.

Uten tvil har vi gjort raske fremskritt i å utvide medisinske fasiliteter, men veksten er skjev med landlige områder som ligger langt etter byer, hvor toppmoderne sykehus, både i offentlig og privat sektor, tar vare på mennesker. Funksjonen til statlige medisinske fasiliteter i landlige områder må forbedres. Selv om antallet medisinske høyskoler i landet har økt til 470, har India mindre enn én lege for hver 1000 mennesker, som er under WHO-normen. Lege-befolkningsforholdet er estimert til å være 0,62:1 000 per nåværende befolkning, mens antall sykehussenger er estimert til 0,5 per 1 000 personer.

I dag som verdens helsedag, må vi introspektere våre mangler og utarbeide et tidsbestemt veikart for å nå ulike mål for å gjøre India til en sunn nasjon. Den første og fremste prioriteringen må være å øke de offentlige utgiftene til helsesektoren.

Med anslått at økonomien vil forbedre seg ytterligere i de kommende årene, må offentlige utgifter til helsesektoren økes betydelig. Blant de smittsomme sykdommene må tuberkulose bekjempes på krigsfot, da MDR-TB utgjør en stor helsemessig bekymring. Sesongmessig utbrudd av vektorbårne sykdommer som dengue og økende antibiotikaresistens er den andre store bekymringen.

Med moderne livsstil – mangel på fysisk aktivitet, usunne matvaner, bruk av tobakk og alkohol og arbeidsrelatert stress – ødelegger folks liv, ikke-smittsomme sykdommer (NCD) – diabetes, hjertesykdom og hjerneslag, kreft og kroniske sykdommer luftveissykdom - har nå blitt den ledende dødsårsaken i India. Det anslås at de er ansvarlige for om lag 61 prosent av dødsfallene. En lignende trend ser man også i landlige områder.

Å sikre riktig helsehjelp til eldre er et annet stort bekymringsområde for myndighetene og alle andre interessenter som er involvert i helsesektoren. Problemene knyttet til geriatri som demens, Alzheimers og Parkinsons sykdommer øker, mens depresjon hos både unge og gamle er i ferd med å bli et stort helseproblem. Kanskje kan det være en god idé å opprette spesielle geriatriske klinikker på ulike lokaliteter i byer under offentlig-privat samarbeid.

Selv om påfølgende regjeringer, både på nasjonalt nivå og i forskjellige stater, stadig har oppgradert og opprettet ny infrastruktur for å forbedre helseresultatene, må vi fortsatt sørge for at IMR og MMR avtar ytterligere. Utvilsomt spiller økonomisk status en stor rolle i å bestemme helseutfallene. Mangel på riktig ernæring, sanitærforhold og fattigdom er assosiert med dårligere helseutfall. Med uhygieniske forhold som forårsaker ulike smittsomme sykdommer, vil Swachh Bharat-programmet definitivt hjelpe til med å takle dette problemet på en betydelig måte.

I lys av den lave penetrasjonen av helseforsikring i India, er jeg sikker på at den nylig annonserte Ayushman Bharat-ordningen for å gi helsedekning til 10 crore-familier, og forslaget om å opprette 1,5 lakh helse- og velværesentre vil gå langt i å gi det mye -trengte rimelige helsetjenester til millioner over hele landet.
Når det gjelder livsstilssykdommer, er det på tide å starte en nasjonal bevegelse for å snu deres økende forekomst. I stedet for å spise mat som er konservert i kjøleskapet, må vi gå tilbake til røttene våre – tradisjonelle, utprøvde matvaner, i tillegg til regelmessig fysisk aktivitet. Folk foretrekker også økologisk mat på grunn av deres helsemessige fordeler. I gamle tider var matvaner diktert av årstidene. For eksempel pleide folk i telugu-talende stater å spise Saddi Annam (gjæret ris kokt over natten) om morgenen. Det antas å ha mange helsemessige fordeler. Tilsvarende har vi brukt gurkemeie i India i tusenvis av år, mens den vestlige verden har oppdaget sine medisinske egenskaper som anti-kreft og anti-inflammatoriske egenskaper først i nyere tid. Det bør huskes at en sunn nasjon kan bli en velstående nasjon, men ikke omvendt.

Det at vi har flyttet fra naturen i moderne tid er også en årsak til ulike sykdommer. Å leve i harmoni med naturen og ha nok frisk luft, sollys, ferskvann og grøntområder er like viktig for en sunn livsstil. Helseeksperter advarer om at barn som ikke tilbringer nok tid utendørs, risikerer å utvikle nærsynthet. Vi må fremme og praktisere yoga for å leve et sunt liv. Det skal bli en del av hverdagen fra skole til arbeidsplass.

Til slutt vil jeg konkludere med å understreke behovet for at hvert individ gjør livsstilsendringer og at myndighetene sørger for at helsetjenester er rimelige og tilgjengelige for den vanlige mannen slik at et sunt og lykkelig India blir en realitet i de kommende årene . Privat sektor må følge etisk praksis og supplere myndighetenes innsats.