Hatnyheter: Chief Justice of Indias angst er midt i blinken

Kanaler som kommuniserer nyheter må kalles opp - men regjeringen er ikke løsningen, det er problemet

Tablighi Jamaat ble demonisert, og det ble gjort et forsøk på å manipulere frykten som allerede var skapt av et lite kjent virus for å utdype felles polarisering.

Chief Justice of India NV Ramana har rett - og har gjort det rette - i å flagge problemet med at alt i dette landet vises med en felles vinkling av en del av media. Landet kommer til å få et dårlig navn, sa han. Men risikoen er ikke bare omdømme. Den CJI-ledede benken hørte en rekke begjæringer som søkte handling mot nyhetskanaler for måtene deres dekning av Tablighi Jamaat-møtet på Nizamuddin Markaz i fjor ble sensasjonelt på. Faktisk ble Tablighi Jamaat demonisert, og det ble gjort et forsøk på å manipulere frykten som allerede var skapt av et lite kjent virus for å utdype kommunal polarisering. De hovedmistenkte var TV-kanaler som har bestemt seg for å spille megafoner for makthaverne selv om det betyr å forsterke hat. I denne sammenhengen kan imidlertid domstolens klage om ingen kontroll på nettportaler og plattformer uten ansvarlighet, dessverre være et eksempel på ikke å ramme inn problemet i sin fulle kompleksitet. Som svar refererte generaladvokat Tushar Mehta, som taler for senteret, som løsning, til de kontroversielle reglene for informasjonsteknologi (mellomleddsretningslinjer og digitale medieretiske retningslinjer), 2021, som har blitt utfordret. Hvis retten formulerte et ufullstendig spørsmål, har senteret pekt på feil svar.

Det finnes ingen enkle løsninger, ingen statistikk-raskfixer, på problemet som har provosert frem rettens fortvilte reaksjon. Kommunaliseringen av nyheter er delvis på grunn av beslutninger tatt i noen redaksjoner og styrerom om å gjøre det. Men å argumentere for kontroller fra staten er å bare ignorere den større konteksten og det politiske økosystemet, samtidig som man risikerer den potensielle innskrenkningen av den konstitusjonelt garanterte grunnleggende retten til ytrings- og ytringsfrihet. Staten er en del av problemet her, ikke løsningen. Tross alt er de delene av mediene som formidler de mest ondskapsfulle og splittende bildene og fortellingene, og som derfor må kastes mest rett i sak for kommunalisering, de som også stolt utformer seg som talspersoner for etablissementet og lar seg bevæpne. ved det. Dette problemet vil da ikke forsvinne hvis bare staten strammer inn en lov, eller skjerper en regel. I motsetning til senterets forsvar av de nye IT-reglene, som forsøker å trekke en grense mellom pressefrihet og rettighetene til publikum som tror og handler etter villedende nyheter, er sannheten at pressen og publikum er på samme side — i et demokrati er pressefriheten en vesentlig og uløselig del av folkets rett til å vite.

CJIs angst kan imidlertid tjene et større formål ved å starte en bredere samtale. En som erkjenner problemet i dets kompleksitet. Og en som ikke nøler med å rope - og rett ut adressere - alle medvirkningene.

Denne lederartikkelen dukket først opp i den trykte utgaven 4. september 2021 under tittelen ‘Hate news’.