Farm Bills vil gi bøndene større valgmuligheter. Opposisjonen må heve seg over partipolitikk

De som er imot lovforslagene har enten ikke lest dem eller er bare bekymret for at en autorisert bonde ikke passer inn i deres system for stemmebankpolitikk.

Bønder går gjennom en rismark når de kommer tilbake etter dagens arbeid i Prayagraj (AP)

I 1947, da India fikk uavhengighet, ble inntektsforholdet mellom by og land beregnet til å være 2:1. Dette forholdet er nå omtrent 7:1. Nedgangen kom selv ettersom gårdsproduksjonen vokste til det punktet at India ble selvforsynt med matproduksjon og fortsatte å eksportere noen matavlinger. I 60 lange år fortsatte regjeringer i fattige bønders navn og sørget for at de forblir fast i fattigdom.

Selv om India oppnådde overskuddsvekst i landbruksvarer, forble retningslinjene våre anakronistiske og tok ikke hensyn til mangfoldet av postproduksjonsaktiviteter. Det ble ikke tenkt på bearbeiding, verdiøkning eller markedsføring og handel med gårdsprodukter for å gjøre den indiske bonden selvforsynt. Mindre enn 5 prosent av Indias mat- og landbruksprodukter behandles i motsetning til over 50 prosent i utviklede land.

Over 50 prosent av Indias befolkning, direkte eller indirekte, er avhengig av landbruket, som bidrar med omtrent 12 prosent til BNP, et faktum som våre budsjettbevilgninger har valgt å gå over i kongressens epoke med styresett. Offentlige investeringer i landbruket har vært under 5 prosent, noe som har resultert i lav kapitaldannelse og lave investeringer i privat sektor, noe som har ført til dårlig landbruksinfrastruktur. Det ble ikke utarbeidet noen retningslinjer for å tillate bønder å markedsføre produktene sine og tjene den fortjenesten som et åpent, konkurransedyktig marked ville ha tillatt dem å tjene.

Redaksjonell | Gårdsregninger innleder nødvendig reform, men ved å kutte opposisjonen, gjør regjeringen bjørnetjeneste for reformen og parlamentet

Det er mot dette bakteppet at regjeringen har presset på for lovforslaget om handel og handel med bønder (fremme og tilrettelegging), avtale om avtale om prissikring og gårdstjenester og lov om viktige varer (endring). Sammen vil disse tre lovverkene skape et system der bønder og handelsmenn kan selge og kjøpe landbruksprodukter utenfor mandier. Lovforslagene sørger for et system som oppmuntrer til intra-statlig handel og reduserer transportkostnadene. Lovforslagene formulerer et rammeverk for avtaler som gjør det mulig for bønder å engasjere seg direkte med landbruksbedrifter, eksportører og forhandlere for tjenester og salg av produkter. Alt dette vil bli oppnådd ved å gi de hardtarbeidende bøndene i India tilgang til moderne teknologi.

Indias landbruksmarkeder begrenser bønder fra å selge direkte til forhandlere og få riktig pris for produktene deres. Det eksisterende systemet tvinger også bøndene til å betale urimelige provisjoner. Opposisjonen har feilinformert folk og sier at lovforslagene åpner veien for bedrifter til å utnytte bønder. Faktisk bringer disse lovverkene enhetlighet inn i kontraktsfestede oppdrettsregler og gir et rammeverk for handelsavtaler om gårdsprodukter. Bønder kan ikke tvinges til å inngå noen avtale. De vil stå fritt til å velge hvem de vil selge produktene sine til, og et regelverk vil beskytte dem.

Bekymringer rundt kontraktslandbruk er også feilplassert. Kontraktsjordbruk er ikke bondefiendtlig i sin natur. Så mye som 66 prosent av fjørfevirksomheten i India er under kontraktsoppdrett. Når kontraktsjordbruk er integrert, vil landbruksbedrifter kunne slå sammen bønder, investere i jordene deres og gjøre den nyeste landbruksteknologien tilgjengelig for dem.

Mening | Svik mot prosedyren i parlamentet handler ikke bare om tekniske ting. Respekt for prosess bygger tillit

Lovforslagene er en del av Narendra Modi-regjeringens forpliktelse til å doble bøndenes inntekt og følge dens trosbekjennelse om minimumsregjering og maksimal styring. De er designet for å frigjøre bøndene fra grepet til statlig kontrollerte markeder. Lovforslaget om essensielle varer (endringer) gir bestemmelser om fjerning av gjenstander som frokostblandinger og belgfrukter fra listen over essensielle varer og tiltrekke utenlandske direkte investeringer i sektoren. Noen seksjoner har reist frykt for at dette vil gå på akkord med matsikkerheten. De må vite at Food Corporation of India vil fortsette å lagre essensielle varer som hvete og ris, for å sikre at Indias matsikkerhet ikke blir rammet. Dessuten vil tradisjonelle mandier bli. De foreslåtte lovene vil bare fjerne handelsbarrierer og tillate digital handel med gårdsprodukter.

Det spres mye feilinformasjon om Minimum Support Price (MSP). En fryktpsykose skapes blant bønder ved å fortelle dem at med vedtakelsen av lovforslagene vil MSP bli avskaffet. Parlamentet har gjentatte ganger blitt forsikret om at MSP vil bli. De som er imot lovforslagene har enten ikke lest dem eller er bare bekymret for at en autorisert bonde ikke passer inn i deres system for stemmebankpolitikk.

I løpet av 2009-2014 økte budsjettbevilgningen til landbruket med snaue 8,5 prosent. Fra 2014-2019 tok Modi-regjeringen det mye høyere – en økning på 38,8 prosent. I dag stiller partiene som er ansvarlige for fattigdommen til de som mater oss spørsmål ved vårt engasjement overfor bøndene.

Landbrukssektoren trenger sårt avanserte teknologier, digitale verktøy, gründere og bondeorganisasjoner for å yte tjenester til bønder. Modi-regjeringen har allerede opprettet 2000 pluss Farmer Producer Organizations (FPO) og 10 000 flere er i arbeid med en budsjettbevilgning på Rs 5000 crore. Over 1000 agri-oppstartsbedrifter, drevet av unge teknologiutdannede, har blitt opprettet og over 20 000 agri-klinikker er blitt muliggjort av landbruksutdannede. Ingenting av dette kan vokse hvis reformer ikke skjer.

India har gitt den nygamle bonden internettilgang. Ingen bør nå prøve å stoppe denne bemyndigede bonden fra å bruke det samme internett for å få tilgang til markeder for å selge produktene sine. Modi-regjeringen vil gjøre alt for å styrke denne nygamle bonden; dette skylder vi menneskene som mater oss. Jeg håper opposisjonen vil heve seg over partipolitisk politikk for denne saken.

Denne artikkelen dukket først opp i den trykte utgaven 22. september 2020 under tittelen 'Makt til nyaldrende bonde'. Forfatteren er nasjonal generalsekretær for BJP og Rajya Sabha MP

Forklart: Å gi mening om gården Bills