EUs avtale med Vietnam viser hvordan det kan komme til en avtale med India

EU ønsker å utvide sin innflytelse i Sørøst-Asia og motvirke Kinas økende økonomiske, militære og politiske innflytelse i regionen. Til nå har Kina vært hovedfokus for EUs engasjement i Asia, og europeerne ønsker å diversifisere ved å styrke båndene til andre aktører i regionen.

MEGEuropaparlamentets president David Sassoli taler under en mediekonferanse på et EU-toppmøte i Brussel, torsdag 20. februar 2020. (AP Foto: Olivier Matthys)

I midten av februar godkjente Europaparlamentet en omfattende frihandelsavtale mellom EU og Vietnam, og banet vei for at avtalen trer i kraft senere i år.

Det tok begge sider åtte år å konkludere med å forhandle denne historiske pakten, som ville utdype og utvide kommersielle bånd mellom den raskt voksende Sørøst-asiatiske nasjonen og verdens største handelsblokk.

Frihandelsavtalen mellom EU og Vietnam (EVFTA) vil avskaffe 99 prosent av tollavgifter, eliminere byråkratiske hindringer ved å samkjøre regulatoriske standarder for varer som biler og medisiner, og sikre enklere markedstilgang for både europeiske og vietnamesiske selskaper.

En lignende frihandelsavtale mellom EU og India har vært under arbeid siden 2007. Men en rekke uenigheter har bremset fremdriften og forhandlingene, faktisk gikk den i stå mellom 2013 og 2018. Hindrene virket uoverstigelige.

Noen av hindringene for en avtale er EUs krav om et sterkere åndsverksregime i India og inkludering av et bærekraftig utviklingskapittel med sterk arbeids- og miljøvern. EU ser også på listen over sensitive gjenstander utarbeidet av indisk side som uakseptabel.

Et annet friksjonsområde er EUs forslag om å etablere en investor-stat tvisteløsningsmekanisme, som er uforenlig med gjeldende indiske lover.

India har derimot sitt eget sett med krav til EU. New Delhi vil at EU skal tilby indiske bedrifter større markedstilgang til blokkens tjenestesektor. India ønsker også flere europeiske visum for sine fagarbeidere. Storbritannia har så langt motsatt seg kravet om flere visum, men med Brexit er denne hindringen fjernet, i alle fall delvis.

Avtalen mellom EU og Vietnam viser hvordan EU og India kan komme til en avtale. En avtale vil ikke bare være i deres økonomiske interesse, men også – i mindre grad – i deres strategiske interesse.

EU forventer at avtalen vil gi et løft til vietnamesisk eksport til EU, og den årlige eksporten vil sannsynligvis øke med rundt 15 milliarder euro (16,6 milliarder dollar) innen 2035.

Mening | India og EU har utrettet mye. Det er mer å gjøre

Vietnams eksportorienterte økonomi har vært avhengig av frihandel i årevis. Avhengigheten av frihandel har så langt fungert for Vietnam, hvis økonomi har registrert en gjennomsnittlig årlig vekst på 6,5 % de siste fem årene, ifølge regjeringen.

I en tid hvor handelskonflikter og nasjonal egoisme øker, understreker denne handelsavtalen mellom EU og Vietnam betydningen av frihandel og en regelbasert global orden.

Men avtalen handler ikke bare om handel. Det er også en strategisk komponent.

EU ønsker å utvide sin innflytelse i Sørøst-Asia og motvirke Kinas økende økonomiske, militære og politiske innflytelse i regionen. Til nå har Kina vært hovedfokus for EUs engasjement i Asia, og europeerne ønsker å diversifisere ved å styrke båndene til andre aktører i regionen.

Og India er høyt oppe på listen over asiatiske land som EU søker større engasjement med. Begge sider har allerede hevet sine relasjoner til et strategisk partnerskap, og satt bånd på et solid fotfeste.

Fra EUs perspektiv var spørsmål knyttet til arbeidskraft og menneskerettigheter hovedhindringene under handelsforhandlingene med Vietnam.

EVFTA krever at Vietnam overholder de sentrale internasjonale arbeids- og miljøstandardene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Vietnam har allerede ratifisert seks av de åtte ILO-standardene. Selv om forsamlingsfriheten og forbudet mot tvangsarbeid fortsatt mangler, endret Vietnams regjering landets arbeidskodeks i november 2019.

Fra og med 2021 vil en ny lov tillate opprettelse av uavhengige fagforeninger på bedriftsnivå som ikke trenger å melde seg inn i kommunistpartiets fagforeninger. Dette er et stort fremskritt, som det autoritære systemet tidligere nektet å ta. Likevel er det nødvendig å vente og se hvordan denne loven vil bli implementert.

Mangelen på forsvarlig rettshåndhevelse i Vietnam og nasjonens dårlige menneskerettighetsrekord fikk mange frivillige organisasjoner til å lobbye mot EVFTA. I november 2019 skrev 18 frivillige organisasjoner et brev til Europaparlamentet der de ba om å utsette ratifiseringen av frihandelsavtalen til Vietnam løslater alle politiske fanger og tillater fri presse.

Flere frivillige organisasjoner har uttrykt skuffelse over ratifiseringen av avtalen. De hevder at EUs beslutning betyr at Vietnam ikke vil være under noe press for å gjennomføre reformer.

Les også | Mening: Det er så mye mer som India og EU kan oppnå sammen

Erfaring så langt har vist at disse påstandene ikke er helt grunnløse.

Ved flere anledninger har EU ikke klart å sikre at handelspartnerne håndhever arbeids- og miljøstandardene de ble enige om som en del av deres frihandelsavtaler med blokken.

Sør-Korea, for eksempel, inngikk en avtale med EU i 2011, men til dags dato har bare halvparten av avtalens kjernearbeidsstandarder blitt ratifisert.

Medlemmer av Europaparlamentets komité for internasjonal handel (INTA), som var ansvarlig for forhandlingene med Vietnam, har vært klar over de tidligere manglene.

For å motvirke slike ulemper, sørger EVFTA for opprettelse av en Domestic Advisory Group (DAG) for å verifisere at avtalene blir respektert. DAG bør inkludere representanter for arbeidsgivere, arbeidstakere og miljøorganisasjoner.

Men i Vietnam er spørsmålet hvem som skal sitte i DAG, og om det vil være uavhengige NGOer og fagforeninger eller bare representanter for det regjerende kommunistpartiet.

Så langt har Vietnam insistert på at begrepene sivilsamfunn eller sivilsamfunnsorganisasjoner ikke står i utkastet til avtaleteksten.

Det er liten tvil om at avtalen vil passere Vietnams nasjonalforsamling og bli implementert i løpet av de kommende månedene.

Forhandlingene har vist at det er mulig å finne felles grunnlag dersom begge parter er klare til å inngå kompromisser. For avtalen måtte Vietnam godta visse arbeidsrettigheter og uavhengige fagforeninger. Og dette vil bety at EU følger implementeringen nøye og i tvilstilfeller tar tøffe tiltak for å sikre håndheving.

Selv om de politiske, økonomiske og sosiale forholdene er dypt forskjellige i Vietnam og India, kan to poeng gjøres med hensyn til deres handelsforhandlinger med EU: For det første er ikke EU forberedt på å tilby større tilgang til sitt marked uten gjensidige innrømmelser. hvorav er vidtrekkende. For det andre har avtalen med Vietnam vist at EU har til hensikt å strengt overvåke at avtalens vilkår overholdes.

Hvis India og EU klarer å inngå en avtale, kan det gi økonomiske fordeler ikke bare for disse to økonomiene, men også for hele verden. I en tid med rask globalisering og svært integrerte verdikjeder gir slike avtaler et løft til globale handels- og investeringsstrømmer, som igjen bidrar til sosioøkonomisk velvære for mennesker over hele verden.

Den tyske tenketanken Bertelsmann og Institutt for økonomisk forskning publiserte i 2017 en omfattende rapport om en frihandelsavtale mellom EU og India. De konkluderte med at Indias BNP kan vokse med 1,3 % årlig hvis avtalen blir reell.

Rodion Ebbighausen er administrerende direktør (Asia) i Deutsche Welle