Regjeringen i Delhi bør ikke gratulere seg selv med CCTV-dekning

Apar Gupta og Anushka Jain skriver: I stedet for å avskrekke kriminalitet, kompromitterer overvåkingsprosjekt kvinners sikkerhet og friheter til alle innbyggere, og er skattemessig uforsiktig.

Regjeringen i Delhi betegnet det som en fjær i hatten, og hevdet at byen har det maksimale antallet CCTV-er per kvadratkilometer med svært sikre feeds.

Forrige uke feiret Delhi-regjeringen en masseovervåkingshandling, og ga ut en selvgratulerende pressemelding, som rapportert i ‘Delhi foran NY, London når det gjelder CCTV-kameraer installert per kvadratkilometer’ (IE, 26. august). Pressemeldingen markerer CCTV-installasjonen som en konkurransedyktig beregning basert på en studie fra forbrukerforskningsnettstedet Comparitech. Den bemerker at Delhi har 1 826 CCTV-er per kvadratkilometer, og rangerer den over 150 globale byer. Denne statistikken og pressemeldingen er symbolsk for de populistiske meldingene som kommer på bekostning av ansvarlig styring.

Offentlig sikkerhet er gitt som årsak til masseinstallasjonen av CCTV-er i Delhi. Det er liten tvil om at det er høy forekomst av voldskriminalitet mot kvinner og barn. Her har Delhi-regjeringen et begrenset mandat ettersom politiet og lov og orden faller innenfor unionsregjeringens område i henhold til høyesterettsavgjørelsen i Government of NCT of Delhi v. Union of India. Arbeider innenfor en begrenset jurisdiksjon, har flere prosjekter for offentlig sikkerhet blitt annonsert av Delhi-regjeringen, inkludert CCTV-installasjoner.

Er Delhis kvinner trygge selv etter å ha vært under så høy overvåking? Nei. Det er ingen gjennomførbarhetsrapporter eller noen evidensbasert forskning som støtter en så massiv utplassering. Beregningen som skal måles er ikke CCTV som en fysisk gjenstand, men dens innvirkning på å redusere kriminalitet. Det finnes ingen offentlige data om hvordan CCTV-er bidrar til å redusere voldelige forbrytelser eller gjøre politiarbeid mer effektivt.

Det er fordømmende at enhver sammenheng mellom CCTV-er og forbrytelser mot kvinner peker i motsatt retning eller mot ubetydelig innvirkning. I henhold til data publisert av Delhi-politiet 15. august, i åtte måneder av det foregående året, var det 5 095 tilfeller av forbrytelser mot kvinner sammenlignet med 8 106 i tilsvarende periode i 2021. Selv om dette kan skyldes restriksjoner på offentlig bevegelse pga. pandemien, bemerker Comparitech-studien selv at et høyere antall kameraer så vidt korrelerer med en lavere kriminalitetsindeks. Gitt den tvilsomme nytten av CCTV-er, er det nødvendig å revurdere prosjektutgiftene på Rs 1 184,73 crore. Dette er langt fra en fast engangskostnad og vil omfatte utskifting, reparasjoner, vedlikehold, internett og strøm. Som bemerket i en revisjon av CAG, av de 3870 CCTV-ene installert av Delhi-politiet fra 2008 til 2015, er feeds kun tilgjengelig for 22-48 prosent.

CCTV-er vil sannsynligvis sette de tiltenkte mottakerne i fare - barn og kvinner. Det er ingen underliggende juridisk ramme for bruken av dem. Alt som eksisterer er en én-sides standard operasjonsprosedyre (SOP), utstedt av Public Works Department i Delhi-regjeringen 27. august 2018, som tillater installasjon av CCTV-er og gjør feeds tilgjengelig for RWA-representanter, markedsforeninger, offentligheten Arbeidsavdelingen og det lokale politiet. De får passord for å logge på og få tilgang til feedene etter godkjenning fra den lokale MLA. SOP inneholder imidlertid ingen databeskyttelsesprinsipper eller sikkerhetspraksis. Hva skjer hvis passord deles eller hvis det lages kopier av feeden? Er det noen sikkerhetsrevisjoner? Kan noen straff ilegges i mangel av juridiske rammer?

Utplassering av overvåking kan enkelt brukes av RWA-representanter til å overvåke reise, arbeid og sosiale liv til kvinnelige innbyggere. I en studie av Nayantara Ranganathan fra Internet Democracy Project, avslørte intervjuer med kvinnelige klesarbeidere i Bengaluru at CCTV-opptak ikke hadde hjulpet i et eneste tilfelle av seksuell trakassering. Tvert imot ble slike opptak brukt til å identifisere bråkmakere for å hindre arbeidere i å organisere seg og kreve arbeidsbeskyttelse. Dette er de harde konsekvensene av erosjonen av personvernet som et begrep om individuell autonomi slik det er artikulert av Høyesterett i Puttaswamy-dommen.

Delhi er ikke alene i det globale overvåkingskappløpet. Andre indiske byer, spesielt Chennai (3.) og Mumbai (18.) er også med i rapporten. Vår nærmeste nasjonale konkurrent er Kina som bruker digital overvåking for atferdsendringer, hvor hver person får en sosial kredittscore. Vi må være forsiktige og ikke feire Delhi-regjeringens CCTV-program, som undergraver kvinners sikkerhet, skattemessige forsiktighet og sivile friheter.

Denne spalten dukket først opp i den trykte utgaven 4. september 2021 under tittelen 'Surveillance state'. Gupta er administrerende direktør og Jain er advokatfullmektig ved Internet Freedom Foundation.