Farene ved Indias palmeoljepress

Sudhir Kumar Suthar skriver: Bortsett fra økologisk påvirkning, kan incentivering av palmeoljedyrking ha negative konsekvenser for bøndenes inntekter, helse og matsikkerhet i det lange løp.

Palmeoljeplantasjer har skapt konflikt mellom regjeringens politikk og vanlige landrettigheter.

15. august kunngjorde statsminister Narendra Modi en støtte på 11 000 crore Rs for å stimulere oljepalmeproduksjonen. Regjeringen har til hensikt å bringe ytterligere 6,5 lakh hektar under oljepalmedyrking. Agro-business-industrien har sagt at flyttingen vil hjelpe veksten og redusere landets avhengighet av palmeoljeimport, spesielt fra Indonesia og Malaysia. India importerte 18,41 millioner tonn vegetabilsk olje i 2018.

The National Mission on Oilseeds and Oil Palm er en del av regjeringens innsats for å redusere avhengigheten av produksjon av vegetabilsk olje. Den gule revolusjonen på 1990-tallet førte til en økning i oljefrøproduksjonen. Selv om det har vært en kontinuerlig økning i produksjonen av ulike oljefrø – jordnøtt, raps og sennep, soyabønner – har det ikke matchet den økende etterspørselen. De fleste av disse oljefrøene dyrkes i regnfôrede landbruksområder i Gujarat, Andhra Pradesh, Haryana, Karnataka, Rajasthan, Madhya Pradesh, Tamil Nadu og Uttar Pradesh.

Et betydelig insentiv for lanseringen av National Mission on Edible Oils and Oil Palm (NMEO-OP) for å fremme palmedyrking kommer fra suksesshistoriene til de to Sørøst-asiatiske landene, Indonesia og Malaysia. Indonesia har dukket opp som et betydelig palmeoljeknutepunkt det siste tiåret og har gått forbi Malaysia. De to landene produserer 80 prosent av den globale oljepalmen. Indonesia eksporterer mer enn 80 prosent av sin produksjon.

Det må imidlertid foretas en nøye analyse av det politiske initiativet som potensielt kan endre det landlige og agrariske landskapet på Nordøst- og Andamanøyene. Dyrking av oljepalme kan ha katastrofale miljømessige og sosiale konsekvenser. Studier av jordbruksendringer i Sørøst-Asia har vist at økende oljepalmeplantasjer er en hovedårsak til regionens synkende biologiske mangfold. Indonesia har hatt et tap på 1 15 495 hektar skogdekke i 2020, hovedsakelig til oljepalmeplantasje. Fra 2002-18 mistet Indonesia 91.54.000 hektar av sitt primære skogdekke. Sammen med negativ innvirkning på landets biologiske mangfold, har det ført til økende vannforurensning. Det minkende skogdekket har betydelige implikasjoner med hensyn til økende karbonutslippsnivåer og bidrar til klimaendringer.

Palmeoljeplantasjer har skapt konflikt mellom regjeringens politikk og vanlige landrettigheter. Slike rettigheter er viktige levebrødskilder for skogavhengige samfunn. Lovgivning som tillater rydding av tredekke og hogst skog for dyrking av palmetrær har ført til økende landrelaterte stridigheter mellom myndighetspersoner, lokalbefolkningen og agro-forretningsgrupper i Malaysia og Indonesia. De nordøstlige statene er politisk følsomme områder, og oljepalmeinitiativet kan skape spenninger der.

Slike initiativer er også mot forestillingen om fellesskapets selvhjulpenhet: Den første statlige støtten til en slik avling resulterer i et stort og raskt skifte i det eksisterende avlingsmønsteret som ikke alltid er synkronisert med de agroøkologiske forholdene og matbehovet i landet. region. Under en kort feltstudie i 2020 for å forstå virkningen av landbrukspolitikk, informerte en tjenestemann tilknyttet landbruksavdelingen meg om Arunachal-regjeringens endrede politikk for bruk av skogmark til palmeoljeplantasjer. Tjenestemannen sa at politikken har begynt å påvirke skogdekket ettersom bønder, bevæpnet med statlige insentiver, går over fra tradisjonelle avlinger som ris og mais til palmeolje. Hun påpekte at folk i Nordøst ikke bruker oljen til matlaging eller andre formål. Oljen brukes av industrier til pakket mat og medisiner, vaskemidler og kosmetikk, sa tjenestemannen.

Det nåværende initiativet ignorerer slike realiteter på bakkenivå. Nordøst er anerkjent som hjemmet til rundt 850 fuglearter. Regionen er hjemsted for sitrusfrukter, den er rik på medisinplanter og inneholder sjeldne planter og urter. Fremfor alt har den 51 typer skog. Studier utført av regjeringen har også fremhevet Nordøsts rike biologiske mangfold. Palmeoljepolitikken kan ødelegge denne rikdommen i regionen.

Politikken er også i strid med regjeringens forpliktelser under National Mission for Sustainable Agriculture: Å gjøre landbruket mer produktivt, bærekraftig, lønnsomt og klimabestandig ved å fremme stedsspesifikke integrerte/sammensatte jordbrukssystemer. Palmeoljeoppdraget tar i stedet sikte på å oppnå fullstendig transformasjon av oppdrettssystemet i Nordøst-India.

Dyrking av palmeolje har hatt en positiv innvirkning på utryddelse av fattigdom i Malaysia, og har økt inntektsnivået til små og marginale bønder. Men studier viser også at ved variasjoner i globale palmeoljepriser blir husholdninger som er avhengige av palmeoljedyrking sårbare – de klarer å opprettholde seg selv ved hjelp av proaktiv statlig intervensjon. Et betydelig antall små grunneiere fortsetter å være avhengige av andre inntektskilder. Et slikt landbruksskifte er med andre ord ikke selvbærende og gjør lokalsamfunn sårbare og utsetter dem for ytre faktorer.

For å bevare miljøet og det biologiske mangfoldet har Indonesia og Sri Lanka allerede begynt å sette restriksjoner på palmeplantasje. I 2018 kom den indonesiske regjeringen med et treårig moratorium på nye lisenser for å produsere palmeolje. Nylig har den srilankiske regjeringen beordret oppheving av oljepalmeplanter på en gradvis måte.

Lignende miljømessige og politiske utfall kan ikke utelukkes i India. Mange statlige myndigheter har begynt å oppmuntre palmeoljeproduksjon til tross for at tradisjonelle oljefrø brukes av familier til daglig forbruk. Det økende fokuset på palmeolje vil gradvis føre til at fokus flyttes bort fra regnfôrede oljefrø. Bortsett fra de mulige farlige konsekvensene i Nordøst-India, kan slike trender ha negative konsekvenser for bøndenes inntekter, helse og matsikkerhet i andre deler av landet på lang sikt.

Denne spalten dukket først opp i den trykte utgaven 26. august 2021 under tittelen ‘Slipping on palm oil’. Forfatteren er adjunkt, Senter for politiske studier, JNU