Dainik-raid

I sitt forsøk på å skremme, avslører regjeringens kraftige angrep usikkerhet og nervøsitet

Det kan være mulig å gjenkjenne den dype angsten og usikkerheten som ligger i kjernen av regjeringens machismo-show.

Kan en regjering som er besatt av å administrere overskrifter ikke se at den går til det på en spektakulær måte på feil måte? Klart ikke, gitt inntektsskatteavdelingens razziaer for påstått skatteunndragelse i lokalene til Dainik Bhaskar Group, på den UP-baserte Bharat Samachar-kanalen i Lucknow, og dens vedvarende stengning av spørsmål reist av Pegasus-avsløringene. Bare dager tidligere hadde Dainik Bhaskar rapporter som husket påstander om telefonavlytting av politikere og byråkrater i Gujarat da Narendra Modi var sjefsminister, i sammenheng med Pegasus-avsløringene. Før det hadde avisen vært aggressiv i april-mai i sin rapportering om den andre bølgen av pandemien, og utfordret de offisielle dødstallene for koronaviruset. Faktum er også at den BJP-ledede regjeringen ved senteret har opparbeidet seg et godt rykte for å slippe løs håndhevingsbyråer på meningsmotstandere og politiske motstandere. Bevisbyrden for god tro hviler derfor på myndighetene - og det blir ikke lett. Det vil være få som tar imot den splitter nye informasjons- og kringkastingsministerens påstander om at det ikke er noen innblanding i myndighetenes virkemåte.

Denne regjeringen har et syndrom - den maler seg selv som den beleirede selv om den bruker en sterk arm. I dens fortelling er det en konspirasjon konstant på gang for å undergrave den, drevet, uten spesiell rekkefølge, av politiske motstandere, Lutyens' elite som ikke har forsonet seg med oppstigningen til Modi-BJP, deres skyggefulle medarbeidere i fremmede land, anti - statsborgere, fiender av New India. I denne historien må Modi-regjeringen alltid være i kamputstyr, slå fiender og andre, drepe spøkelser og spøkelser, aldri innrømme en feil eller snu søkelyset innover. Kritikk av arbeidet deres - fra ledelse av Covid til økonomien - blir møtt av direkte fornektelse. Når Pegasus-avsløringene kommer frem, skynder statsrådene seg med å peke fingeren utover, mot et forsøk på å skade indisk demokrati og dets veletablerte institusjoner. Selv muligheten til å omforme styresett går tapt i en kabinettoppgradering som fokuserer mer på hvordan regjeringen skal fremskrives, og mindre på hvordan den drives.

Det kan være mulig å gjenkjenne den dype angsten og usikkerheten som ligger i kjernen av regjeringens show av machismo. Som med en mobber, viser dens sterke armhandling nervøsitet, absolutt ikke styrke og selvtillit. Men belastningen dette tar på friheter og institusjoner er en grunn til bekymring. Kort etter halvveis i sin andre periode, må regjeringen ta en pause og spørre seg selv om tiden er inne for å ta av kamptrøttheten, og vise større letthet og storhjertethet, mindre stikkende og hevngjerrighet ved makten. Det var ansvaret som ble pålagt den av dets store mandat.