Kryssede kabler

Bruker Zizekian-logikk for å lese den pågående Sun TV-krisen.

sun tv, sun tv row, sun tv case, sun tv krise, sun tv gruppe, dmk, tamil nadu media, tamil nadu, sun tv nyheter, spalter, indian express spalter, indian express redaksjoner, gopalan ravindran, indian expressDet skal ha vært et enestående monopol utøvd av Sun TV-gruppen under det siste DMK-regimet.

Juridisk utvikling angående SUN TV-gruppens krise tvinger oss til å ta et oppgjør med den særegne konteksten til Tamil Nadus TV-sektor. Årsakene til denne særegenheten er ikke å finne i Tamil Nadu alene. De peker også på det som foregår i de sentrale departementene for telekom, informasjon og kringkasting og innenriksdepartementet.

Tamil Nadu-medieverdenen, og dens TV-sektor spesielt, krever et kritisk perspektiv for å avdekke de dypere betydningene av dens merkelige politiske økonomi. Det som gjør det rart er undergravingen av konvensjonelle forhold. Det konvensjonelle forholdet, når det gjelder sammenhengen mellom media, næringsliv og politikk, er stort sett enkelt. Et politisk parti kan eie medieorganisasjonen og kan offentliggjøre både dens politiske og medieagendaer. Som medlemmer av den informerte offentligheten kan vi finne ledetråder om mulige koblinger med agendaene til forretningsgrupper nær partiet. Eller en bedriftsgruppe, med koblinger til partiet, kan eie en medieorganisasjon.

Den andre grunnen til at Tamil Nadus sak er merkelig er fordi politiske partier ikke eier TV-medier. Det gjør heller ikke forretningsgrupper, med unntak av noen få unntak. Det gjør familiemedlemmer til partiledere. For det tredje, den sykliske måten både DMK og AIADMK kom til å kontrollere TV - først gjennom multi-system operator (MSO) ruten, deretter gjennom filmrettigheter for TV og, senere, gjennom deres kontroll over aviser, radio og andre kanaler. For det fjerde den vertikale integrasjonen av kabel-TV-sektoren, for eksempel produksjon og distribusjon, av familiemedlemmer til DMK og AIADMK. Da JJ TV (den første versjonen av Jaya TV) ble lansert i 1995, ble den akkompagnert av MSO-versjonen. MSO tiltrakk seg den samme kritikken som Marans' Sumangli Cable Vision (SCV) gjorde da den ble en monopolaktør - svarte ut rivaliserende kanaler og kuttet kablene til rivaliserende MSOer. Kulturen med blackout og kutting av kabler har fortsatt siden midten av 1990-tallet. I nyere tid ble det anklaget for at SCV kuttet linjene til Arasu Cable og Arasu Cable Cutting SCV .

For det femte er saken om TV i Tamil Nadu knyttet til vanskeligheten til Arasu Cable, master MSO lansert av delstatsregjeringen i 2007. Enheten gikk i en dyp dvale da IAS-offiseren bemannet stillingen i Arasu under den siste DMK-administrasjonen kom i konflikt med DMK-familien på grunn av hans handling mot Marans' SCV.

Arasu Cable ble gjenopplivet da AIADMK kom tilbake til makten i 2011, med en bønn om at det ville være en motsetning til monopolpraksisen til SCV. Men det er rapporter om politisk innblanding i å presse kanaler inn og ut av hovedbandet, den samme anklagen som gjorde Sun TV-gruppens MSO beryktet. I teorien var en statsdrevet MSO i en stat som var vitne til det ekle nedfallet av SCV-monopolet, en god strategi for å gjenvinne mediemangfold og pluralisme. Men i praksis kunne ikke Arasu Cable unndra seg bildet av en enhet kontrollert av partiet ved makten.

Det var angivelig et enestående monopol utøvd av Sun TV-gruppen under det siste DMK-regimet, da filmdistribusjon og utstilling ble knyttet til skjebnen til TV-rettigheter for nye utgivelser på kanaler knyttet til den regjerende familien. Oppfordringene til lover om eierskap på tvers av media ble sterkere i Tamil Nadu.

Den nåværende krisen har sin opprinnelse i de atypiske måtene som kringkastingssektorens vekst ble dyrket for propagandistiske formål av kongressen på høyden av Indira Gandhis periode som I&B-minister, og deretter som statsminister. Den uregulerte måten denne modellen ble laget for å sette sitt avtrykk – da slutten av den kalde krigen gjorde det mulig over natten å skaffe utrolig billige satellitttranspondere fra sovjettiden av politisk innflytelsesrike enheter som allerede har lyst til å gå inn i sektoren i stater som Tamil Nadu – er roten til den nåværende krisen.

Bortsett fra ett forekomst av lovgivning – 1995 Cable Television Networks Regulation Act (endret i 2011) – og som henter inn regulatoren for en helt annen sektor, Trai, for å ta ansvar for kringkastingssektoren, er India det eneste store demokratiet uten en dedikert medieregulator. Dette har resultert i utallige etiske og faglige brudd.

Saken med Marans/Sun TV gjenspeiler den slovenske filosofen Slavoj Zizeks forestilling om det virkelige (på en gang monstrøs og umulig å fange symbolsk). Vi, som innbyggere, står overfor den zizekiske virkeligheten når det gjelder implikasjonene av en fullstendig uregulert privat TV-sektor, uten konkurranse fra Prasar Bharati, hvor hundrevis av kanaler hvert sekund forvrenger nyheter, program og reklameinnhold og bidrar til mediepluralismens død og selve mediet. Etter zizekiansk logikk må denne saken bare leses i form av et annet zizekiansk instrument, fetisjen. Fetisj er en løgn for å forholde seg til symptomet (obskure objekter ønsket av uregulerte senkapitalister), for å komme overens med den monstrøse virkeligheten til den største uregulerte mediesektoren i verden.

Forfatteren er professor ved avdelingen for journalistikk og kommunikasjon, University of Madras.