Ved å endre Model Mandi Act har MP presset landbrukssektoren ut i usikkerhet

Staten har hatt høye vekstrater i landbrukssektoren de siste årene, men veksten har vært skjev til fordel for statens vanningsdeler og et lite antall avlinger.

En reduksjon i mandi cessen på traderne fra 1,7 prosent til 0,5 prosent i oktober i år har svekket den inntektsgenererende evnen til mandiene.

Madhya Pradesh er først og fremst en landbruksstat. En tredjedel av bruttonasjonalproduktet kommer fra denne sektoren, halvparten av statens areal brukes til dyrking, og 70 prosent av de totale arbeiderne og 85 prosent av arbeiderne på landsbygda er avhengige av landbruket for å få levebrød (Madhya Pradesh Agriculture Economic Undersøkelse 2016). Staten har hatt høye vekstrater i landbrukssektoren de siste årene, men veksten har vært skjev til fordel for statens irrigerte deler og et lite antall avlinger. Høy landbruksvekst har derfor vært ledsaget av en økning i antall bøndenes selvmord og regelmessige hendelser med dumping av usolgte produkter på motorveiene fra bøndene på grunn av kraftige prisfall. Bondeagitasjoner, som finner sted med hyppige intervaller i staten, har imidlertid ikke klart å tiltrekke nasjonal oppmerksomhet, med unntak av Mandsaur-hendelsen i 2017 der fem protesterende bønder døde.

Den Shivraj Singh Chouhan-ledede BJP-regjeringen i staten har lagt all sin vekt bak de nye landbrukslovene, og har gitt muntlige forsikringer til bøndene om at reformene vil gi dem mer frihet, hjelpe til med å øke inntektene deres og fungere som en pute mot ugunstige prissvingninger . Disse påstandene fortjener en nøye gransking.

Den første påstanden er at reformene ikke vil påvirke mandienes funksjon. Nå ble Krishi Upaj Mandi Act, 1972, som styrte statens 259 mandier, nylig endret, og Model Mandi Act vedtatt i mai 2020 tillot handelsmenn å foreta kjøp utenfor mandiene uten noen avgift. Selv om delstatsregjeringen gjentatte ganger har forsøkt å forsikre bønder om at mandier ikke vil bli berørt av de nye gårdslovene, har det vært en betydelig nedgang i virksomheten deres i løpet av de første seks månedene av endringene. Dessuten har en reduksjon i mandi cess på traderne fra 1,7 prosent til 0,5 prosent i oktober i år svekket den inntektsgenererende evnen til mandiene. Dette har allerede ført til mangel på midler, nødvendig for vedlikehold av disse mandiene og utbetaling av lønn til rundt 6500 ansatte, unntatt de registrerte arbeiderne. Ansatte i mandi-styret har organisert protester i delstatshovedstaden og klaget over manglende utbetaling av lønn, men ingen løsning har blitt implementert angående inntektssvikten til mandiene. I stedet for å ta hensyn til kravet om å revidere funksjonen til mandier og gjøre dem mer demokratiske, dynamiske og transparente, ser reformene ut til å ha brutt ryggen til det eksisterende oppsettet.

Den andre påstanden er at reformer vil øke inntektene. Nå er en enorm økning i hveteproduksjon en av de fremtredende faktorene som har bidratt til MPs høye landbruksvekst. Statens politikk har stimulert hveteproduksjon gjennom økte anskaffelser, bonus over MSP og forbedringer i vanningsanlegg i visse deler av staten. Madhya Pradesh Civil Supplies Corporation har utvidet kapasitetsmanifolden sin gjennom årene og store investeringer har blitt gjort av statsmaskineriet i utviklingen av sitt landbruksmarkedsføringsapparat. Det har vært en massiv økning i hveteinnkjøp fra staten det siste tiåret. Selv med sperrebegrensningene på plass i 2020, anskaffet Madhya Pradesh rekordnivåer av hvete, som utgjorde en tredjedel av den totale hveteinnkjøpet i landet. Det er lærerikt å huske at APMC/MSP-regimet kom til unnsetning for hvetebønder midt i pandemien, da private kjøp tørket ut. I de siste talene og skriftene til statens sjefsminister har imidlertid denne prestasjonen til delstatsregjeringen vært iøynefallende ved sitt fravær. De nye reformene markerer faktisk en skarp helomvending i delstatsregjeringens politiske holdning og vil føre til kollaps av investeringene som er gjort for å styrke landbruksmarkedene.

Den tredje påstanden er at privat handel vil bidra til bedre prisoppdagelse. Hvete ble anskaffet av Madhya Pradesh delstatsregjering i løpet av april-juli 2020 til minimumsstøtteprisen på Rs 1925 per kvintal. Feltarbeid utført (som en del av et større forskningsprosjekt) i landsbyene Hoshangabad, det største hveteproduserende distriktet, viser at mesteparten av produktene ble solgt til delstatsmyndighetene ved MSP. Hveteprisene i det åpne markedet i Hoshangabad under innhøstingstiden, så vel som nå, svinger rundt Rs 1450 per kvintal. Prisen som skulle fungere som et gulv, viste seg faktisk å være det beste en bonde kunne få for sine råvarer. Tilsvarende selges mais- og moongavlinger, som staten ikke har anskaffet, i Hoshangabad for henholdsvis 1000 og 6.500 Rs per kvintal, mens MSP annonsert for disse avlingene er Rs 1.850 og Rs 7.196 per kvintal. Hendelser med bønder som ødelegger stående avlinger av grønnsaker som blomkål og tomater i møte med høye dyrkingskostnader og ekstremt lave priser, har blitt vanlig i staten og andre steder.

Det fjerde kravet er friheten til å selge hvor som helst. Denne forsikringen fra de sentrale så vel som delstatsmyndighetene bør sees i lys av en nylig tale av sjefsministeren for Madhya Pradesh (levert i Nasrullaganj, Sehore-distriktet 3. desember 2020) der han hevdet at lastebiler fra nabostater vil bli konfiskert og bare statens produkter ville bli kjøpt. Identiske observasjoner er allerede gjort av flere andre stater, for eksempel Haryana. Divergerende politiske beregninger på statlig nivå og ved Senteret resulterer ofte i slike motstridende utsagn. Lignende troper av One Nation, One Market og bøndenes frihet til å selge hvor som helst ble brukt til å promotere eNAM-ordningen, som stort sett har forblitt en ikke-starter i de fire årene den har eksistert i staten.

I stedet for å kapitalisere på investeringene som allerede er gjort, og styrke landbruksmarkedsføringsstrukturen, har delstatsregjeringen, gjennom sine endringer i Mandi-modellen og sin ubetingede støtte til gårdslovene, presset sin landbrukssektor inn i usikkerhetens vold.

Forfatteren er en PhD-stipendiat ved Jawaharlal Nehru University, Delhi