Ahmadi forlegenhet

Ekskluderingen deres ble bygget inn i Pak-konstitusjonen av en leder som var usikker på sin sekularisme

Zulfikar Ali Bhutto. Magasinbilde. Express arkivbildeZulfikar Ali Bhutto. Magasinbilde. Express arkivbilde

Pakistan ble opprettet i islams navn fordi alle muslimer i Sør-Asia antagelig følte seg som en nasjon. Ingen gadd å sjekke om det var noen fotnoter til denne følelsen. Men like etter at de fikk Pakistan, begynte muslimer å føle det rart å leve sammen. Det første unntaket var ahmadiene: nasjonen følte for å utvise dem fra sin felles muslimske identitet.

Ahmadi-ekskluderingen er i grunnloven i form av dens andre endring, som er en skamplett fordi den frafaller et samfunn og tvinger det til å gi opp sine religiøse ritualer eller stå i fengsel.

Regjeringen som gjorde denne forferdelige handlingen i 1974 tilhørte det liberale Pakistan People's Party (PPP), ledet av en karismatisk sekulær leder, Zulfikar Ali Bhutto. Så ute av karakter var handlingen med å ekskludere Ahmadiene gjennom en grunnlovsendring, at de fleste PPP-liberale er flaue av det til i dag. Man trodde at ingen PPP-leder med respekt for seg selv i dag ville skryte av denne onde gjerningen, men man tok feil.

Den 29. april i Azad Kashmir, leverte en semi-litterær eks-statsminister Raja Parvez Ashraf, en PPP-trogen, følgende melding, og ventet på honnør: Ingen har vært i stand til å konkurrere med Pakistan People's Party. Hvis noen har tjent islam, er det bare regjeringen til 'martyren' Zulfikar Ali Bhutto som har. Det løste det 90 år gamle problemet, problemet med Qadianis [Ahmadis] som utfordret profetskapet til profeten Muhammad PBUH. PPP holdt kjeft på dem, brakk nakken og begravde [Ahmadi]-problemet. Ashraf nøt en av de korteste statsministerpostene før han ble avskjediget for forakt av Pakistans høyesterett.

Ingen reagerte negativt på Ashrafs halsbrekkende uttalelse, men en PPP-eks-MNA, Farahnaz Ispahani, har forsøkt å avsløre mysteriet med hennes partis nedstigning til ondskap i sin bok, Purifying the Land of the Pure: Pakistan’s Religious Minorities (2016). Hun fordyper seg i den kompliserte personligheten til PPPs karismatiske grunnlegger og beskriver hvordan partiet bestemte seg for å straffe ahmadiene for å være ahmadier. Volden mot fromheten til den andre endringen fortsetter i 2016, men den fromme mannen som begikk denne volden ble hengt i 1979 av en annen ekstremt from general Zia-ul-Haq, med godkjenning av en høyesterett bemannet av fromme dommere. Den onde sirkelen av fromhet ble brutt da noen drepte Zia ved å felle flyet hans i 1988.

Hvorfor gjorde Bhutto det? Farahnaz forteller oss at i 1968, et år etter at han dannet PPP, var det bare 30 prosent av universitetsstudentene i Vest-Pakistan som favoriserte islam eller sharia (i dag er tallet jevnt over 90 prosent). Bhutto ble bevisst på å bli stemplet som sekulær i en religiøs stat. Rafi Raza, venn og minister, mente Bhutto var bevisst på behovet for å ikke fremstå for sekulær og ønsket ikke å bli sett på som leder av et sosialistisk parti i en islamsk stat. Han var heller ikke sikker på sitt slagord om islamsk sosialisme. Shiaer, ahmadier, kristne og hinduer hadde stemt på ham og gitt ham to-tredjedels flertall i parlamentet i Vest-Pakistan for å vedta endringer som han så passende - og det andre tillegget til grunnloven han gjorde frafalt ahmadiene.

Han samlet lærde og fant snart ut at de alle ønsket islam og ikke hans idé om en pluralistisk nasjonalisme. Hans tro på tidligere ideer vaklet, og han falt for å være ved makten kun med godkjenning fra muslimer, og tilpasset noe av den islamske retorikken for å definere pakistansk nasjonalisme. Så, i mai 1974, skjedde det et slagsmål ved Rabwah, Ahmadi-byen, mellom lokale studenter og en omreisende Jamaat-e-Islami-gruppe, og det utløste opptøyer.

Som Farahnaz forteller det, den 3. juni 1974 anklaget Bhutto sine motstandere for å ha produsert kontroversen mot Ahmadis. Dagen etter utelukket presidenten for nasjonalforsamlingen en debatt om Ahmadi-spørsmålet, og sa at grunnloven allerede definerte religiøse minoriteter. Så igjen, den 13. juni, endret Bhutto standpunkt og erklærte at han ville be parlamentet om å debattere og stemme om hvorvidt Ahmadier var muslimer. Ironihunden Pakistan og forfatteren Ispahani, som har sluttet seg til en liten gruppe flinke pakistanere som står ved landets minoriteter, må ha blitt skremt av Raja Parvez Ashrafs uttalelse i Azad Kashmir.